Regjeringens plan mot jødehat får skryt

Med elleve tiltak skal regjeringen bekjempe antisemittisme i Norge. Spørsmålet er om det vil hjelpe.

– Over halvparten av jødiske elever i norsk skole sier at de har opplevd jødehat. Norske elever får slengt «jøde» etter seg i skolegården – som om det var et skjellsord. Slik kan vi ikke ha det, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H).

Sanner og barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) la søndag fram en ny handlingsplan mot antisemittisme. Planen har elleve tiltak mot jødehat innenfor justissektoren, forskning, kultur og skole (se faktaboks). I løpet av høsten kommer også en strategi mot hatefulle ytringer.

Virus

Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, er glad for planen.

– Norge er et av de første landene som lager en slik plan. Det viser at norske myndigheter tar dette på alvor, sier han til NTB.

Han sammenligner antisemittismen med et virus – et virus som ikke-jøder lider av, men som jøder dør av. Samtidig påpeker han det nedslående faktum at ikke engang etter Holocaust ble det slutt på antisemittismen. Negative holdninger til jøder florerogså i godt opplyste samfunn.

Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom økt kunnskap og bedre holdninger, påpeker Kohn.

– Kampen mot antisemittismen er en pågående kamp, som vi ikke kan regne med å vinne, sier han.

Ny forståelse

I 2012 ga HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livsynsminoriteter) ut en rapport om holdninger til jøder blant nordmenn. Det var Christhard Hoffmann, som ledet forskningen.

– Da jeg kom til Norge på 90-tallet sa folk til meg at det ikke fantes antisemittisme i Norge. Etter vår rapport i 2012 kunne vi slå fast med klare data at det finnes antisemittiske holdninger i Norge, sier Hoffmann, som til daglig er professor i moderne europeisk historie og spesialist på antisemittisme, ved Universitetet i Bergen.

Han tror ikke antisemittisme har økt i den generelle befolkningen siden 90-tallet.

– Men vi ser en økning blant enkelte grupper, og dette eskalerer i tråd med konflikter i Midtøsten, sier Hoffmann.

Konspirasjonsteorier

Professoren har lest de de 11 tiltakene mot antisemittisme fra regjeringen.

– Jeg er imponert over hvor raskt og godt regjeringen har jobbet. Jeg savner ingen punkter på denne listen, sier Hoffmann.

I likhet med Kohn tror Hoffmann at det likevel er begrenset hva en regjering kan gjøre for å få bukt med antisemittisme.

– En regjering kan ikke bestemme hva folk skal tenke. Holdningsendringer er vanskelig å gjennomføre, sier professoren.

Han tror at den norske skolen vil være en viktig arena for å skape gode holdninger.

– Nordmenn trenger å kjenne til hvor fordommene og konspirasjonene kommer fra, sier Hoffmann.

I tiden fremover tror professoren det vil være viktig å forske på hvordan mediene, og spesielt sosiale medier, påvirker hvordan det snakkes om jøder i samfunnet.

Personlig ansvar

– Vi kan jo håpe på sikt at holdninger og kunnskap går hånd i hånd, men vi har ingen garantier, svarer KrFs parlamentariske nestleder, Hans Olav Syversen, på spørsmål fra Dagen om det blir mindre antisemittisme i Norge med regjeringens nye tiltaksplan.

KrF har lenge kjempet for en egen plan mot jødehat, og fikk i fjor vår med seg de fleste partiene på Stortinget til dette. Syversen understreker at alle innbyggere har et personlig ansvar for å slå ned på antisemittisme på skolen, arbeid og i sosiale settinger.

– Dette er ikke bare et offentlig ansvar. Det skal lages en ny holdningsundersøkelse i 2017, og det blir spennende å se om resultatene blir annerledes enn de nedslående tallene i 2012, sier KrF-politikeren.

Han vil gi honnør til statsråd Jan Tore Sanner for hans personlige innsats for å få planen i havn, men etterlyser mer obligatorisk undervisning om Holocaust i skolen.

– Det kan hende vi kan videreutvikle planen litt når den kommer til Stortinget. Jeg synes det er mye positivt i planen. Noe bygger på det vi allerede har fått gjennom i budsjettforhandlinger, som støtte til jødisk museum, og programmet «Jødiske veivisere» i regi av Det mosaiske trossamfund, sier Syversen.

Han håper disse postene følges opp i statsbudsjettet 2017 når det legges fram på torsdag.