Prosesjonslarvene dør når ingen tar gode initiativ

Det er avgjørende viktig at noen tar et initiativ når det er nødvendig. Det gode initiativ driver verden framover og har ofte ført Guds menighet inn i fornyelsen, skriver Asbjørn Kvalbein i ukens Nettleder.

To biologer, Richard Armstrong og Edward Watkin, har fortalt om et eksperiment de gjorde med hva de kalte prosesjonslarver. Det er små larver som liker å gå på rekke og rad og følge dem som går foran. Forskerne tok en leirkrukke som inneholdt en plante, og på kanten av krukka plasserte de larver, mange larver, langs hele kanten. De små larvene gikk rundt og rundt på krukkekanten en hel uke. Ikke en eneste gang tenkte de på å bryte ut av rekken, gå inn på jorda og spise av planten. Til slutt døde de av utmattelse og sult.
Armstrong og Watkin sier at dette er som et bilde på mange menneskers oppførsel. Folk har vanskelig for å bryte ut av tredemølla. De har ikke lyst til å være annerledes eller gjøre noe annerledes.
Hadde én prosesjonslarve latt være å følge mengden, og i stedet brutt ut for å gå til matfatet, hadde de andre larvene fulgt etter. På samme måte er det i menneskelivet så viktig når én eneste person stikker seg ut, gjør noe annerledes, tar initiativ til det gode og rette.

Det gode initiativ
Det er avgjørende viktig at noen tar et initiativ når det er nødvendig. Det gode initiativ driver verden framover og har ofte ført Guds menighet inn i fornyelsen.
Det fins visst bare tre slags mennesker: De som må dyttes. De som det ikke går an å dytte. De som dytter. Disse siste tar initiativ. Det kan en selvsagt bli trett av. Jeg har selv hørt hjertesukkene fra dem som sier: ? Skal noe skje her, må jeg dra det i gang. Ingen andre gidder noe. Jeg er lei av å være den som alltid må gå foran.
Du som er en pådriver: Ta vare på den gaven Gud har gitt deg. Vær fortsatt en person med selvstarter. Bibelen sier: «Men dere, brødre: Bli ikke trette av å gjøre det gode.» ... «For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett.»
Det gode initiativet viser seg ikke umiddelbart i et godt resultat. Her kan vi lære noe av bonden. En ting er å så, noe annet er å luke og vanne, stelle og vente tålmodig. Det rette initiativ vil bli belønnet i en god innhøsting i form av vakre blomster eller god frukt.

Historiske eksempler
Når jeg tenker på gode og viktige initiativ gjennom historien, er det ikke vanskelig å finne eksempler. Det var et kjempeskritt for Paulus og misjonærvennene hans å bryte opp fra Asia og dra til Europa med evangeliet. To ganger ble de hindret av Den Hellige Ånd i å være prosesjonslarver. De fikk ikke lov til å ta den opplagte reiseruta. Til slutt måtte de få en drøm om natten før de tok det gode initiativet: Å sette kursen for Makedonia (Apg 16:6-11).
Christofer Columbus dro ut i 1492, etter at en rekke kongehus hadde sagt nei til å støtte ham. Da han seilte av sted, visste han ikke hvor han skulle, da han kom fram, visste han ikke hvor han var, og da han kom hjem, visste han ikke hvor han hadde vært. Nå blir han feiret over hele verden som den dristige initiativtaker ved å oppdage Amerika. Alt skjedde for øvrig med lånte penger.
Martin Luther tok et initiativ med verdensomspennende rekkevidde da han slo opp 95 teser mot avlatshandelen på kirkedøra i Wittenberg. Han fant at tiden var moden for handling, han nektet å dilte etter alle andre. Et indre syn av evangeliet hadde satt ham i frihet til å slå til.
Den unge kristenlederen Ole Hallesby tok i 1912 til orde for å starte kristne skoler på alle nivåer og i alle landsdeler. Han drømte om å få en kristen ungdom som hadde utdannelse nok til å konkurrere om landets ledende stillinger. Så kom det faktisk en ny kristen skole hvert år framover i en periode.
Jeg er også blitt grepet av det initiativet misjonæren Marie Monsen tok noen år senere ? under helt andre himmelstrøk. Noen av de troende hadde vært sammen i bønn en dag. Overbevisningen kom til dem, sterk og klar: Jesus var nær. Han ville svare. Noe kom til å hende. Ettertiden har sett at et bønnemøte ble starten på den mest omfattende vekkelsen i Kina før landet ble stengt for misjon utenfra.

Ikke vær som prosesjonslarven
Det gjelder å ta et godt initiativ. Sørge for et utspill i rette tid. Virkeliggjøre en visjon. Broder Andreas, som i sin tid brøt opp for å forkynne bak kommunismens jernteppe, sa: «Jesus ba aldri disiplene sine om å vente på en invitasjon. Han ba dem om å gå.»
Kong Salomo minner om at det er uklokt å opptre som solospillere: «Planer blir til intet uten rådslagning, men der det er mange rådgivere, har de framgang.» Initiativtakere bør spørre sine medspillere til råds og få med seg et team.
Poenget er: La oss ikke være som prosesjonslarven, som bare går i rekke og rad etter alle andre. La oss ikke være som de stillestående, passive, som bare venter på at en eller annen skal dytte i gang. Bli ikke trett av å gjøre det gode ? be Gud om lys til å se hvor du kan legge opp til en ny begynnelse.

Asbjørn Kvalbein