KrF og Venstre kjemper mot sperregrensen
De tre rødgrønne partiene ligger an til å få flertall i Stortinget etter valget, viser Valgdirektoratets prognose.
Det brøt ut vill jubel på Arbeiderpartiets valgvake på Youngstorget i Oslo da de første prognosene ble kjent klokka 21.
Samtidig gikk Høyres nestleder Jan Tore Sanner ut og erkjente nederlag:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Retningen på resultatet, det ser vi jo nå. Det ser ut til å gå mot regjeringsskifte, det har målingene vist i lang tid, sa han til TV 2.
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet får sammen 86 av 169 mandater, ifølge prognosen klokka 21.21.
Det betyr at Ap-leder Jonas Gahr Støre ligger an til å kunne danne regjering med sine to foretrukne samarbeidspartnere – og slippe å være avhengig av støtte fra Rødt eller Miljøpartiet De Grønne.
I tillegg kommer MDG og Rødt i prognosen over sperregrensen for første gang.
Samtidig viser prognosen nærmest en valgkollaps for den borgerlige blokken, som bare ligger an til å få 67 mandater.
Både KrF og Venstre står ifølge prognosen i fare for å falle under sperregrensen. Men marginene er hårfine, og utfallet er trolig ikke gitt før langt utpå valgkvelden.
Valgseier for Støre
For Arbeiderpartiet ligger prognosen høyere enn målingene før valget tydet på.
Med en oppslutning på 25,6 prosent er Ap landets største parti med god margin, og partileder Jonas Gahr Støre ligger nå svært godt an til å bli landets neste statsminister.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Hva som blir utfallet av valget, får i svar på i kveld. Dersom det blir flertall, har vi vært tydelige på hva som er plan A. Ellers får vi ta det i den rekkefølgen det kommer. Vi vil ta oss god tid til å snakke sammen med de andre partiene, og vi har respekt for at dette ikke er avgjort før det er avgjort, sa Støre på vei inn til Aps valgvake på Youngstorget mandag kveld.
Støre har i valgkampen lagt vekt på at Ap har løftet seg på meningsmålingene det siste halvåret etter en lang periode preget av metoo, personkonflikter og maktkamp i partiet.
Men oppslutningen er også Aps svakeste ved et stortingsvalg siden 2001. Før det må vi helt tilbake til 1924 for å finne et dårligere valgresultat for «ørnen» blant partiene.
Vinden snudde for Vedum
For Senterpartiet og leder Trygve Slagsvold Vedum er prognosen tosidig.
Sp er ifølge prognosen det partiet som går mest fram sammenlignet med valget i 2017.
Men i vinter var Sp i en periode større enn Ap på målingene med en oppslutning på over 20 prosent. Trenden snudde i februar, og i august begynte partiet å falle raskt. Prognosen tyder nå på en oppslutning på 13,9 prosent.
Det vil være Sps beste resultat i et stortingsvalg siden det EU-pregede valget i 1993, men er likevel svakere enn det Sp lå an til for bare få måneder siden.
SV får 7,7 prosent i prognosen og går dermed fram fra 2017-valget.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kjemper mot sperregrensen
Kristelig Folkeparti ligger ifølge prognosen an til å havne under sperregrensen med en oppslutning på 4,0 prosent.
Årets stortingsvalg er det første med Kjell Ingolf Ropstad som leder – og det første siden partisplittelsen etter det bitre veivalget i 2018.
Også regjeringspartner og sentrumskamerat Venstre kjemper mot sperregrensen, og vippet rundt 4-tallet på prognosen. Klokka 21.21 lå partileder Guri Melby og hennes folk an til å få 4,2 prosent.
Kollaps for Frp og Høyre
Valgets største tapere i antall stemmer er Fremskrittspartiet og Høyre.
Frp ligger i prognosen på 11,5 prosent, ned 3,7 prosentpoeng fra forrige valg. Høyre ligger på 20,3 prosent, ned 4,8 prosentpoeng.
Etter alt å dømme vil valgresultat dermed bety slutten for Høyre-leder Erna Solbergs åtte år som statsminister.
Høyre slet tungt på målingene allerede i 2020, men fikk et kraftig løft da koronapandemien rammet Norge. Først etter «Sushigate» i vinter, der Solberg til slutt ble dømt til bot for brudd på koronareglene i forbindelse med en middag, snudde trenden.
Frp skiftet for sin del partileder i vinter etter en periode med svake målinger, men løftet som partiet hadde håpet på, uteble.
