Planter kirker på luthersk grunn

Oslo Søndre Frikirke er et eksempel på Den Evangelisk Lutherske Frikirkes nasjonale strategi for å plante nye kirker. De siste 20 årene har Frikirken etablert fem nye menigheter bare i Oslo. Men det stanser ikke der.

Første pinsedag i fjor ble lokalene til Oslo Søndre Frikirke innviet i Senter Syd på Mortensrud i Oslo. En bydel med 40 000 innbyggere. Menighetslokalet ligger i toppetasjen på kjøpesenteret og har 800 kvadratmeter med plass. Kirkesalen tar 200 mennesker og kan utvides til slik at den tar 350. I alt er det tre forskjellige menigheter som holder til her, en japansk, en etiopisk og en norsk menighet. Målsettingen er å være en menighet midt i hverdagen i et flerkulturelt og travelt drabantbyområde i Oslo.

Eier lokaler i kjøpesenteret
Den Evangelisk Lutherske Frikirke startet Oslo Søndre Frikirke i pinsen i 1990. Menighetslivet ble levd ut i vekstgrupper i hjemmene og i omskiftende menighetslokaler. Menigheten hadde to pastorer før nåværende pastor Bruno Jakobsen ble kalt i 1997. - Vi holdt til på bedehuset på Nordstrand men visste at Gud ville ha oss i bydelen Søndre Nordstrand. En dag jeg var jeg ute og handlet på et lite kjøpesenter på Mortensrud, så jeg et skilt som det sto lokaler til leie på. Jeg kontaktet eieren, la frem vårt behov, og sa at vi ikke kunne betale mer enn 5000 kroner i månedsleie. Umiddelbart gikk eieren med på vilkårene og vi kunne flytte inn. I ettertid har vi fått høre at vi ble subsidiert med 23000 kroner i leie i forhold til markedsverdi av eieren som ikke var kristen. Dette var et stort bønnesvar, sier pastor Bruno Jakobsen. - Etter kort tid ville eierne av kjøpesenteret rive det gamle og bygge et nytt kjøpesenter. Vi ble da spurt om vi ville være med. Det sa vi ja til og investerte 6 mill. kroner i toppetasjen som skulle bli vår. Det finnes også andre menigheter som har møter i et kjøpesenter. Forskjellen er at vi eier våre lokaler i stedet for bare å leie. Vi betaler derfor bare renter og avdrag og fellesutgifter for senteret, sier han.

Vekst i menigheten
- Vi har hatt en god vekst de siste årene. I 96 var det gjennomsnittlig 27 personer på gudstjenestene med store og små. I år har vi hatt over 80. Vi merker at folk kommer til av blant annet nysgjerrighet. Siden da er gudstjenestefremmøtet tredoblet og det samme gjelder gaveinntektene, sier Jakobsen. - Vi har en internasjonal menighet med en gruppe fra Japan og en fra Etiopia. Det er mellom tjue og førti japanere som jevnlig møtes. De tre siste årene har vi døpt åtte japanere. Det er like mange etiopere i menigheten. Disse kommer hovedsakelig fra Mekane Iesu - et luthersk-karismatisk kirkesamfunn i Etiopia. Flere av disse menighetene har gjennom mange år opplevd tegn og under. - Vi har tolv forskjellige nasjonaliteter på medlemslista, sier Jakobsen, som selv har en fortid som misjonær i Japan.

Planter i Oslo
Den Evangelisk Lutherske Frikirken har gjennom flere år utviklet en nasjonal menighetsplantingsstrategi. Dette har ført til blant annet at det har blitt plantet en rekke nye menigheter blant annet på Jæren, Bryne og i Sandnes. De siste 20 årene er det blitt plantet i alt fem nye menigheter i Oslo. - Menigheten Kraftverket er for eksempel en menighet som ble startet ut fra en vekstgruppe som vi hadde i Oslo Søndre. Det var noen ungdommer der som ville starte en menighet med en litt mer urban profil og vi velsignet dem og sendte dem ut. I dag er de blitt til en egen menighet som kalles Kraftverket og de holder til i et kafelokale i Oslo sentrum, forklarer han. - Akkurat nå har vi tanker om videre planting på Ski/Follo der vi foreløpig har tre familier boende. Vi arbeider også med et prosjekt på Romerike der vi vurderer mulighetene for å plante. - Vi har sett at man har sterkest vekst i en begynnerfase av en menighetens liv. Derfor satser vi bevisst på å plante mange satellittmenigheter rundt i bydelene der folk bor i stedet for å ha noen få store menigheter, avslutter pastor Bruno Jakobsen.
Øyvind Bjørkly