- Oppløftende for reservasjonslegene

- Disse konklusjonene vil kunne styrke den politiske argumentasjonen for å reversere rundskrivet, sier lege Morten Magelssen.

Han er dok­tor­grads­sti­pen­diat i medi­sinsk etikk ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo.

- Det var nytt for meg at rund­skri­vet fra Helse­de­par­te­men­tet for­melt har langt mind­re ju­ri­disk kraft enn an­tatt. For oss som er til­hen­ge­re av helse­per­so­nells re­ser­va­sjons­rett, er dette vel­dig opp­løf­ten­de.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han mener at Ane Kris­ti­ne Helg­øys mas­ter­opp­ga­ve er grun­dig og sak­lig.

- Det vir­ker sann­syn­lig­gjort at rund­skri­vet er i strid med men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen, sier Ma­gels­sen.

Ingen fasit

Legen un­der­stre­ker at den ju­ri­dis­ke ar­gu­men­ta­sjo­nen i mas­ter­opp­ga­ven må over­prø­ves av eks­per­ter på jus.

Det er også vei­le­der og jus­pro­fes­sor Er­ling Jo­han­n­es Hus­a­bø opp­tatt av.

- Det blir spen­nen­de å se om andre fin­ner ar­gu­men­ter for at kon­klu­sjo­ne­ne ikke er rik­ti­ge, sier jus­pro­fes­so­ren.

- Po­li­tisk ladet

Jus­pro­fes­sor og eks­pert på men­neske­ret­tig­he­ter, Jør­gen Aall ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen, mener at Helg­øys kon­klu­sjo­ner er for­svar­li­ge.

Sam­ti­dig sier han at det er usik­kert hvor­dan men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len (EMD) ville vur­dert nors­ke reg­ler og prak­sis på om­rå­det.

- Selv om av­hand­lin­gens ho­ved­spørs­mål er re­gu­lert av men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen, er jo dette et po­li­tisk ladet felt. Det in­ne­bæ­rer i retts­lig sam­men­heng at EMD gir sta­te­ne et visst hand­lings­rom ved av­vei­nin­gen mel­lom ret­tig­he­ten og mot­stri­den­de hen­syn. Det er der­for vans­ke­lig å være helt sik­ker på kon­klu­sjo­nen, skri­ver Aall i en e-post.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

DAGEN

Les også
- En menneskerett å reservere seg mot å henvise til abortReservasjonsdebatten
Les også
- Norge plikter ikke å innføre reservasjonsrett