Oppfrisking av Grunnloven splitter Stortinget

Forslaget om å skrive om Grunnloven til et moderne norsk, splitter kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Ko­mi­te­en dis­ku­ter­te saken tirs­dag etter­mid­dag og kom opp med en inn­stil­ling om tre for­skjel­li­ge løs­nin­ger.

Det in­ne­bæ­rer at det ikke er fler­tall for noen for­ny­el­se av Grunn­lo­ven, for­tel­ler leder Mar­tin Kol­berg (Ap).

Det trengs to tre­dels fler­tall for å endre Grunn­lo­ven.

- Det er ikke 113 re­pre­sen­tan­ter bak noen av for­sla­ge­ne, på­pe­ker Kol­berg.

Tre løs­nin­ger

De rødgrøn­ne øns­ker å mo­der­ni­se­re Grunn­lo­ven på bok­mål, i til­legg til å gi lan­det en ny­norsk ver­sjon, i tråd med for­sla­get fra ut­val­get ledet av juss­pro­fes­sor Hans Pet­ter Gra­ver.

Høyre, KrF og Venst­re øns­ker på sin side ikke å gjøre end­rin­ger i de gamle pa­ra­gra­fe­ne, men ingen ny­norsk va­ri­ant.

Frp går inn for en tred­je løs­ning, som in­ne­bæ­rer en for­sik­tig mo­der­ni­se­ring av det gamle språ­ket, og i til­legg en pa­ral­lell ver­sjon av Grunn­lo­ven på ny­norsk.

Al­der­dom­me­lig

Høy­res med­lem i ko­mi­te­en, Michael Tetz­sch­ner, sier språ­ket vil bli end­ret na­tur­lig, etter­som også inn­hol­det i loven blir mo­der­ni­sert. Det in­ne­bæ­rer at noen av de mest al­der­dom­me­li­ge - og for de fles­te ufor­ståe­li­ge - or­de­ne blir borte av seg selv. Det gjel­der for ek­sem­pel «sport­ler», «bos­lod» og «pin­ligt for­hør».

- Vi vil bort fra den nor­men om at frem­ti­di­ge grunn­lovs­for­slag må frem­set­tes i gam­mel på­tvun­gen form. Vi øns­ker de frem­satt i et ver­dig sam­tids­språk. Da vil vi få en na­tur­lig og or­ga­nisk språk­ut­vik­ling av Grunn­lo­ven, mener Tetz­sch­ner.

Han sier de bor­ger­li­ge par­ti­enes ho­ved­inn­ven­ding mot Gra­ver-ut­val­gets for­slag, er at språ­ket var for lite høy­ti­de­lig.

- De har lagt Grunn­lo­ven ned på et dag­lig­språk som fjer­ner ef­fek­ten med da­gens grunn­lovs­språk, nem­lig at det er noe spe­si­elt, sier han.

- Et de­mo­kra­ti­spørs­mål

Kol­berg mener det er be­kla­ge­lig si­tua­sjon at Stor­tin­get ikke er enige om en full­ver­dig språk­lig opp­da­te­ring.

- Jeg hadde håpet at Stor­tin­get i 200-års­ju­bi­le­et kunne gjøre det samme som de gjor­de i 1814, nem­lig skri­ve Grunn­lo­ven på fol­kets eget språk. Det er et de­mo­kra­tisk spørs­mål å lage et mo­der­ne språk som da­gens men­nes­ker lett kan lese, sier Kol­berg. Han vars­ler at han vil ar­bei­de in­tenst fram til saken skal be­hand­les i Stor­tin­get 6. mai for å få et til­strek­ke­lig fler­tall for en mo­der­ni­se­ring av Grunn­lo­ven.

Men­neske­ret­tig­he­ter

Stor­tin­get skal også ta stil­ling til et uvan­lig stort an­tall grunn­lovs­for­slag i løpet av mai måned.

I til­legg til språk­stri­den er det mest be­ten­te spørs­må­let om øko­no­mis­ke, so­sia­le og kul­tu­rel­le men­neske­ret­tig­he­ter skal inn­lem­mes, eller kun po­li­tis­ke og si­vi­le men­neske­ret­tig­he­ter.

Her går det klare skille­lin­jer mel­lom de rødgrøn­ne par­ti­ene og Venst­re på den ene siden, som øns­ker inn­lem­mel­se av også øko­no­mis­ke, so­sia­le og kul­tu­rel­le ret­tig­he­ter, mens re­gje­rings­par­ti­ene Høyre og Frp tro­lig vil nøye seg med po­li­tis­ke og si­vi­le ret­tig­he­ter.

Kon­troll- og kon­sti­tu­sjons­ko­mi­te­en skal avgi sin inn­stil­ling i dette spørs­må­let 8. mai, og saken skal der­etter be­hand­les av Stor­tin­get 13. mai.

NTB