Nytt håp om delelinjeløsning i Barentshavet
Det er store forventninger til at utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og hans russiske kollega Sergej Lavrov skal bli enige om en delelinje i Barentshavet når de møtes i Kirkenes og Murmansk kommende uke.
Møtet mellom utenriksministrene skjer to og et halvt år etter at delelinjeforhandlingene ble tatt opp igjen. Saken har siden vært tema hver gang de to har møttes, og kommer igjen opp når Lavrov og Støre fra tirsdag ettermiddag skal tilbringe to og et halvt døgn sammen på begge sider av grensen.
Jonas Gahr Støre sier til NTB at han og Lavrov nå er kommet dit i samtalene at de «omtaler hva som skal til for å få til en traktat».
Felles interesse
– Jeg kan ikke varsle noe planlagt gjennombrudd i Kirkenes. Men Varanger-avtalen er en viktig komponent. Jeg mener at det som skjer i Barentshavet bare ytterligere understreker det som burde være en norsk-russisk fellesinteresse: Å nå fram til en avtale, sier utenriksministeren.
Varanger-avtalen han viser til, ble annonsert for nøyaktig ett år siden da statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i Moskva 8. juni i fjor møtte Vladimir Putins forgjenger i statsministerstolen, Mikhail Fradkov. Avtalen omfatter en grenselinje på 70 kilometer mellom Varangerhalvøya og Fiskerhalvøya i ytre deler av Varangerfjorden.
– Nytt håp
Også Sergej Lavrov viser til avtalen om fjorårets avtale når han blir spurt om delelinjen.
– Det vi oppnådde i fjor gir meg nytt håp. Da ble vi enige om delelinjen i et lite område i Barentshavet. Riktignok er dette et lite område, men metodikken som ble brukt vil komme til nytte i fremtidig arbeid. Jeg er overbevist om at vi vil oppnå fremskritt. Begge parter er interessert i det, sa Lavrov til TV 2-nyhetene da de to møttes på Grønland nylig.
Den siste delelinjediskusjonen mellom de to foregikk på flyet mellom Kangerlussuaq og Ilulissat på Grønland 27. mai i år. NTB og flere norske journalister var til stede, men utenfor hørbar avstand. Støre kommenterte senere Lavrovs uttalelse som en «klok observasjon».
Uløst
Helt siden Norge og daværende Sovjetunionen for 38 år siden innledet de første forhandlingene om delelinjen, har spørsmålet om hvor grensen skal gå i Barentshavet forblitt uløst.
Både Norge, Sovjetunionen og senere Russland har uten nevneverdige problemer levd godt med denne uenigheten om et havområde som utgjør mer enn halvparten av Fastlands-Norge i areal.
I 1978 ble de enige om hvordan det viktige fisket i de omstridte områdene skal reguleres. Hver eneste høst i 30 år har Norge og Russland fornyet Gråsoneavtalen – for ett år om gangen.
Men nå er både Russland og Norge på vei ut i Barentshavet for å utvinne de verdifulle olje- og gassressursene i området. Russiske seismiske undersøkelser på slutten av 80-tallet ga lovende resultater i det omstridte området. Forventningene om å gjøre store funn stiger jo lenger øst i Barentshavet du kommer.
Undersøkt
Russerne ville lenge ha med Norge i å utforske området før man satte grensen, men Norge sa nei: Forhandlinger først, så utforskning. Den russiske seismikken sier at det kan være store petroleumsforekomster i det 176.000 kvadratkilometer store, omstridte området.
Det vil si: uenigheten dreier seg ikke om hele området. Utgangsposisjonene var for lengst forlatt da de formelle forhandlingene om delelinjen stanset opp i kjølvannet av Sovjetunionens oppløsning i 1991.
– Du trenger ikke å være rakettforsker for å se at det er lite som skiller Norge og Russland i delelinjeforhandlingene, sa Støre under sitt aller første ministermøte med Lavrov i Harstad 11. november 2005.
Under en måned senere startet de formelle delelinjeforhandlingene opp igjen i Moskva.
– Status nå er at sjefforhandlerne har løpende kontakt. Delelinjen er tema hver gang jeg møter Sergej Lavrov. Det er ikke vanskelig å se for seg en enighet, men komplisert å forankre enigheten i mange myndighetsområder. Her må vi være tålmodige. Vi vil ikke forhandle under tidspress, sier Jonas Gahr Støre.
NTB
