Nye forhandlinger om asylbarn
Regjeringen og sentrumspartiene har gjenopptatt forhandlingene om innvandringspolitikken. Venstre og KrF mener lov eller forskrift må endres for å unngå nye Neda-saker.
- Hensynet til hva som er barnefaglig forsvarlig må vektlegges sterkere enn i dag, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB.
Hun mener det haster å endre lov eller forskrift for å hindre at mindreårige asylsøkere blir sendt ut av Norge etter å ha vært i landet i årevis. Tolv år gamle Neda Ibrahim opplevde dette da hun i juni ble sendt tilbake til Jordan med familien etter ti år på asylmottak i Sandnes.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Vi må unngå slike saker i framtiden. Da er det ikke tilstrekkelig med politiske signaler slik den forrige regjeringen la opp til. At slike signaler ble skrevet inn i stortingsmeldingen om barn på flukt i fjor, solgte SV som en stor seier. Det var det definitivt ikke, sier Skei Grande.
Før jul?
Under sonderingene i Nydalen laget de fire borgerlige partiene en egen avtale om asyl- og innvandringspolitikken. Mot enkelte innstramminger, måtte Frp svelge kravet fra sentrumspartiene om å la barnefaglige vurderinger trumfe innvandringsregulerende hensyn.
- Vi inngikk avtalen fordi vi fryktet at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet skulle finne hverandre på dette feltet, sier Venstre-lederen.
Nå skal avtaleteksten, som omfatter hele utlendingsfeltet, fylles med konkret innhold. Mer enn asylbarn skal diskuteres, og justisminister Anders Anundsen (Frp) er selv involvert i samtalene.
- Vi jobber hardt for å komme fram til et resultat og håper å bli ferdige til jul. Foreløpig har vi bare vært i sonderinger. Det er først neste uke vi går nærmere inn i substansen, sier Anundsen til NTB.
- Jeg legger opp til å lage et grunnlag for diskusjon, som gjør det mulig for oss å konkludere så raskt som mulig, fortsetter han.
- Regelendring
Avtalen som ble undertegnet på Stortinget 30. september, slår fast at det skal etableres en «varig ordning» som sikrer vektlegging av barns situasjon.
- Avtalen mellom de fire partiene legger til grunn at dette skal gjøres gjennom en regelendring. Det innebærer endring av lov eller forskrift, sier justisministeren.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han vil ikke si noe nærmere om hvilke hensyn som balanseres eller angi hvor striden står på borgerlig side, men et hovedpoeng for regjeringen blir å unngå at familier som får avslag på sine søknader, kan trenere saken og likevel få opphold.
En annen forutsetning er skrevet inn i selve avtalen: Foreldrene skal «som hovedregel» må ha medvirket til å avklare sin identitet og bidratt til å muliggjøre retur.
Amnesti
Avtalen omfatter også et løfte om en engangsløsning - et amnesti - for langtidsboende barn og deres familier. Venstre og KrF er blitt kritisert for dette punktet, fordi det inneholder en rekke unntak og på langt nær bidrar til at alle de lengeværende asylbarna i Norge får bli.
- En varig regelendring har vært viktigere for oss å få på plass enn dette amnestiet, sier Skei Grande, som mener en hovedoppgave blir å sørge for fortgang i søknadsprosessen.
- Ingen er tjent med at asylsøkere med endelig avslag på søknaden skal bli værende på mottak i lang tid, slik praksisen i mange saker har vært til nå. De skal fraktes hjem eller sendes ut raskt, sier Venstre-lederen. Dette er en hovedprioritering for Fremskrittspartiet også, slik det var for den forrige regjeringen.
- At vi skal greie dette når de rødgrønne ikke gjorde det, har med viljen til å bruke penger å gjøre, sier Skei Grande. (©NTB)
