Norske medier tier om holocaust
Mens norske medier generelt er tause har danske DR2 kjørt temaopplegg om jødeforfølgelsene. Dette ble gjort i forbindelse med staten Israels 60-årsjubileum.
Det hviler en mørk skygge over nordmenns delaktighet i så vel registrering som innsamling av norske jøder under siste krig. Våren og sommeren 1941 begynte de første arrestasjonene og interneringen – og med god hjelp av nordmenn. Våren 1941 ble nesten alle jødiske menn i Nord-Norge arrestert.
Vinteren 1942 ble det satt i gang en storstilt registrering av norske jøder. Nazistene fikk god hjelp av norske embetsmenn til registreringsarbeidet. På dette tidspunkt burde det være kjent hva aksjonen mot jødene ville føre til. Tross dette var enkelte norske medhjelpere så ivrige i tjenesten at de også førte opp personer på liste som muligens kunne være av jødisk herkomst. Av de nærmere to tusen norske jøder som var bosatt i Norge i 1940, ble om lag halvparten samlet inn med norsk hjelp og sendt til utryddelsesleirene i naziokkuperte Polen, mens andre var heldige og kom seg over til Sverige.
Norske borgere tvangssendt til utrydding
Det var norske barn, kvinner, eldre og menn i sin beste alder som ble tvangssendt til utryddelsesleirene. De hadde tjent landet, gått på norsk skole, snakket norske dialekter og var som alle andre nordmenn. Men de hadde jødiske gener i seg – og det ble ikke tålt.
I Danmark organiserte sivilbefolkningen seg og fikk skysset storparten av de danske jødene over til svensk frihet. Mens her i vårt land var det kun sporadiske forsøk på å hjelpe jødene i sikkerhet. Om lag 50 prosent norske jøder ble tilintetgjort i holocaust, mens tallene for Danmark og Finland er henholdsvis 1 prosent og 0,5 prosent. (Prosentene for Danmark og Finland er ikke verifisert.) Også blant andre Nederland klarte å verne om sine jøder.
Det er nok rett å si at jødeforfølgelsene og utryddelsen av seks millioner jøder var den utløsende faktor til at jødene etter krigen fikk opprettet sin egen stat. Da hadde jødene levd på flukt i to tusen år. Men det var ikke bare i Europa at jødene ble forfulgt. Etter 2. verdenskrig måtte 800.000 jøder forlate arabiske land, og de fleste av disse slo seg ned i Israel.
Nordmenn deltok i utsendelsen
Når Israel nå markerer sine 60 år som egen stat, så burde det berøre oss alle. Vi hadde en grunnlov av 1814 som nektet jødene adgang til riket, og våre egne, norskgenetiske nordmenn, deltok i samling og transport av sine medborgere til utryddelsesleirene nede på kontinentet.
Denne del av historia bør vi ikke glemme. Det er naturlig at vi på nytt markerer dette – ikke minst med tanke på de jødene som i dag bor blant oss og tjener vårt land og folk. Dessuten bør den oppvoksende generasjon av norske borgere får kjennskap til også denne delen av krigshistoria. Det vil være flaut om vi forholder oss tause mens danske medier kjører temaopplegg på hendelsene under og like etter siste verdenskrig.
Hvorfor har dansk DR2 kjørt flere serier om jødenes situasjon i Europa fram til holocaust, mens norske TV-kanaler har vært tause? En av årsakene kan være uvilje til å avsløre den alminnelige likegyldigheten, også innenfor motstandsbevegelsen, da norske jøder ble registrert og samlet inn for å sendes til utryddelsesleirene i det naziokkuperte Polen. Hva var årsakene til denne store forskjellen mellom danske jøder og norske jøder som ble utslettet i nazistenes dødsmaskiner? Det er neppe geografien alene, eller at Danmark og Norge hadde to vidt forskjellige situasjoner under krigen, som er hele forklaringen.
Norske statsministre om jødene
Nå skal en være varsom med å bruke begrepet antisemittisme, men uttalelser og holdninger til to av våre statsministere ligger nært opp til antisemittisme. Det var Bondepartiets parlamentariske leder og senere statsminister, Jens Hundseid, som fra Stortingets talerstol i 1931 sa følgende nedsettende om jødene: «Vår gode nordiske rase blir oppblandet på en måte som er uheldig for vår rases fremtid.» Og Arbeiderpartiets statsminister Johan Nygaardsvold kom med følgende forklaring på hvorfor norske jøder ikke fikk bli med de hvite bussene heim til Norge i 1945: «Vi har ikke villet bruke penger til å bringe disse menneskene hjem.» En av de jødiske fangene som på egen hånd måtte ta seg til Norge, var nylig avdøde Julius Paltiel fra Trondheim.
Både Jens Hundseid og Johan Nygaardsvold var barn av sin tid. Ingen av disse hadde nok kommet med slike uttalelser hvis det ikke var grobunn i folket for det. Flere aviser, for eksempel Nationen og Aftenposten støttet opp om jødehatet. Antisemittistiske holdninger i den norske folkesjela har vært berørt av forskjellige forfattere. Jahn Otto Johansen har gitt ut flere bøker om jødene. «Det hendte også her», som kom ut i 1984, berører antisemittiske holdninger i det norske folk.
Hvorvidt det var antisemittistiske holdninger som lå bak da to norske motstandsmenn og grenseloser drap det jødiske ekteparet Feldmann ved Skrikerudtjernet i 1942, og deretter ranet dem, skal være usagt. Eidsivating Lagmannsrett frikjente grenselosene for straff, selv om ansvar for drapene var udiskutable. Torolf Elster kommenterte dommen blant annet slik i bladet «Kontakt»: «Den anden september falt det i Sarpsborg dom for at det i Norge kan være tillatt å slå i hjel jøder.»
«Norge er best»
Når en tidligere norsk statsminister lanserte begrepet «Norge er best», da i forbindelse med OL i Lillehammer 1994, så gjelder ikke dette generelt. Behandlingen av jødene har vi lite å skryte av. Norsk politi hjalp nazistene med å registrere og samle inn jøder som skulle tilintetgjøres, mens det i andre land ble aksjonert blant sivilbefolkningen for å berge jødene til frihet. Mens det i Finland var under en prosent og Danmark under to prosent, så hadde Norge nærmere 50 prosent jøder som endte sine liv i gasskamrene. Ved 60-årsmarkeringa av jødenes fristat, Israel, burde det være naturlig at også norske medier belyste holocaust, selv om vi for egen del har lite å skryte av. Men en viktig forutsetning for å skape ei bedre framtid må være at vi tar lærdom av unnfallenhet og likegyldighet i vår fortid.
Helge Evjen
Saltstraumen
