Norske barn kan få klagerett i FN

Fem år etter at tillegget til FNs barnekonvensjon ble ferdigforhandlet, har Norge ennå ikke sluttet seg til avtalen som vil norske barn klagerett til FNs barnekomité i Genève.

– Vi håper regjeringen vil foreslå ratifikasjon av denne og to andre klageordninger som Norge ikke har anerkjent, sier direktør Petter F. Wille i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, som ble opprettet så sent som i fjor.

Regjeringen var opprinnelig bedt avStortinget om å legge fram saken i løpet av fjoråret, menUtenriksdepartementet ba i desember om utsettelse til våren. Heller ikke da kom det en sak, men nå får NTB opplyst fra flere kilder at noe er på gang.

Klare forventninger

Norge er allerede tilsluttet individklageordninger til fire av FNs konvensjoner, men altså ikke tilleggsprotokollen tilbarnekonvensjonen.

Ei heller når det gjelder konvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter eller konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne har Norge akseptert at enkeltpersoner skal kunne klage på.

– Norsk tilslutning til disse klageordningene vil bidra til å styrke den internasjonale gjennomføringen av menneskerettighetene, særlig innenforFN-systemet, sier Wille.

Han framholder at det ikke mangler på internasjonale konvensjoner, men at staters manglende etterlevelse er problemet.

– Tilslutning medfører ikke at Norge påtar seg nye materielle forpliktelser, men gir en rett for enkeltpersoner til å klage over påståtte brudd på de rettighetene Norge allerede er forpliktet til å oppfylle, påpeker han.

29 land har ratifisert og 50 land har signert tilleggsprotokollen, blant dem Danmark og Finland. I Sverige er barnekonvensjonen tatt inn i det nasjonale lovverket.

– Uforståelig

Tilbake i september 2014 skapte det reaksjoner at Norge avviste en anbefaling fra FNs menneskerettighetsråd om å ratifisere tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen.

– Konsekvensene av at Norge ikke er tilsluttet tilleggsprotokollen, er at norske barn har svakere rettssikkerhet ved brudd på sine rettigheter enn barn i landene som har ratifisert protokollen. Dette er pinlig og noe Norge ikke kan være bekjent av, sa Venstre-lederTrine Skei Grande, som lenge har engasjert seg i saken.

UNICEF,Redd Barna ogPlan Norge har også vært kritiske til regjeringens oppfølging av saken. Regjeringspartiene Høyre og Frp gikk begge inn for at Norge burde slutte seg til avtalen da protokollen ble vedtatt.

– Vi forventer nå at regjeringen vil styrke barns rettssikkerhet ved å slutte seg til denne tilleggsprotokollen, sier Unicefs Ivar Stokkereit til NTB.

Han viser til at advokat Frode Elgesem på oppdrag fra regjeringen utredet konsekvensene av en ratifisering i 2013. Konklusjonen var nettopp at en tilslutning ville styrke rettssikkerheten til norske barn, som da ville kunne klage på rettighetsbrudd og bringe saken sin inn for FNs barnekomité i Genève.