Norsk hjelp varmer yazidier på flukt i vinter

Her får yazidi-flyktninger i Irak utdelt varme jakker, gitt av norske kristne. Samtidig får de meldingen om at Sinjar-fjellet er frigjort.

Endelig kan Shaha smile. Hun er mor til fire. De to yngste har hun hos seg i flyktningleiren i byen Akriy i Nord-Irak. De to eldste er fremdeles sammen med faren på Sinjar-fjellet. Når de kurdiske peshmerga-styrkene nå har drevet Islamsk stat (IS) vekk fra fjellet, kan hun senke skuldrene. Hun er trygg på at hun får se barna og mannen igjen.

Shaha kommer fra byen Sinjar, som ligger ved foten til fjellet med samme navn. Da IS angrep i august flyktet hun med familien til fjells. Hun beskriver de fem siste månedene som et mareritt. Lenge bodde de under åpen himmel. Det var dager da de verken hadde mat eller vann. De siste ukene har nettene vært iskalde.

Traumatisert

929 familier har levd i huler og telt, spredt ut over Sinjarfjellet. Det vil si nær 10.000 mennesker, forteller Musa Ahmad. Han er leder i organisasjonen Barsani Charity Foundation, som har koordinert hjelpearbeidet blant yazidi-flyktningene.

Han gjør det klart at det har vært en ekstremt krevende utfordring. Irak, USA og de kurdiske selvstyremyndighetene har samarbeidet om å fly inn forsyninger. En styrke på over 2000 menn, mest peshmerga-krigere, men også bevæpnede yazidier, har forsvart flyktningene mot IS.

– En ufattelig tragedie har rammet disse menneskene. De har sett slektninger bli bortført, halshogd og drept. De første ukene døde mange fordi de manglet vann i varmen. Når vi snakker med yazidi-kvinnene, kan vi merke hvor redd og traumatisert mange av dem er. De vil trenge mye psykologisk hjelp, sier Musa Ahmad.

– Og det er ikke første gangen yazidiene søker tilflukt på Sinjar-fjellet, sier en som lytter til samtalen.

– Dette er den 73. gangen de har måttet flyktet til fjells de siste 1500 årene.

Venter flere yazidier

Det vil ta lang tid før Shaha kan flytte hjem til hjembyen Sinjar. Selv om peshmerga-styrkene lykkes med å drive IS helt ut av byen, har de fremdeles et stort arbeid foran seg med å rydde den for miner. Inntil videre må et telt i Akriy-leiren være Shahas hjem.

– Rundt 300 familier bor i leiren, men her er plass til ti ganger så mange, forteller leirsjefen Hajar Said. Han regner med at teltene fylles opp når resten av yazidiene kan ta seg trygt ned fra fjellet.

Fredag stilte Shaha seg i kø sammen med andre flyktninger for å få utdelt kjøkkenutstyr og kasser med mat. Familier med barn fikk nye, varme jakker. Dét er nødvendig for dem som skal komme seg gjennom vinteren i Nord-Irak under en tynn teltduk.

Takket norske givere

Blant flyktningene går en kar fra Bergen og småprater med hjelp av tolk. Han tøyser med barna og gir oppmuntrende kommentarer til de voksne. Per Ove Berg er pastor i Credokirken, som driver hjelpeorganisasjonen Share Mercy sammen med Nordhordland Bibelsenter.

De siste årene har Berg reist til Irak en rekke ganger for å hjelpe flyktninger og lokale kristne. Tidligere i høst fikk han spørsmål fra den kurdiske parlamentarikeren Hiva Haji Mirkham om de kunne skaffe varmt vintertøy til barn på Sinjar-fjellet.

Engasjementet i menighetene var stort. Blant annet har de samlet inn penger til å kjøpe tusen vinterjakker. Det var noen av disse som ble delt ut fredag, med kurdisk TV på plass som filmet politikeren Mikram da hun fortalte at jakkene var gitt av norske kristne.

– Det er like gripende hver gang å møte flyktningene og høre historiene deres. Jeg opplever Guds barmhjertighet overfor dem, sier Berg, som forteller at det også er en kontainer med brukte vinterklær på vei til Kurdistan.

Far tatt av IS

En av dem Per Ove Berg selv får dele ut jakke til, er 15 år gamle Neda. Hun kom til leiren i forrige uke sammen med to søstre, en onkel og hans familie. Med lav stemme forteller den unge yazidi-jenta om den vonde høsten. Faren ble tatt til fange av IS, en av onklene er drept. Selv bodde hun i huler i fjellet i de første dramatiske ukene, før en slektning klarte å oppspore henne og søstrene og smugle dem i trygghet via Syria tilbake til Irak.

Så dukker Nedas onkel opp. Når Berg spør om å få se hvordan de bor, viser han gjestfritt vei til de to teltene familien disponerer. Her bor han med sin 81 år gamle mor, sin kone, fire egne barn – blant dem en voksen datter som selv har tre barn, foruten Neda og hennes to søstre.

Madrasser og ulltepper er stablet langs den ene veggen. Et par kasser inneholder klær og utstyr. Ellers har de lite å hjelpe seg med. Likevel er situasjonen bra i denne nye leiren, sammenlignet med enkelte av de andre leirene som ble etablert i all hast da flyktningene strømmet på – først fra Syria og så fra irakiske områder der IS angrep. Hver familie har toalett og dusj, og teltet står på et støpt fundament, slik at vannet ikke skal renne inn når det regner.

Talende bilder

Onkelen drar telefonen opp av lommen og viser bilde av hulen de har bodd i. Han ler av en videosnutt som viser hvordan de surret den gamle bestemoren fast på et esel for å få henne med til fjells. I neste øyeblikk er han alvorlig, når bildet av sønnen som ble drept av IS dukker opp, for så å triumfere når han viser bilder av IS-krigere som han selv har tatt livet av.

Nå som familien er trygt plassert i flyktningleiren, vil han tilbake og fortsette kampen mot IS, forteller han, men kona liker dårlig at han skal dra.

– Han har slåss nok, sier hun.

– Det blir hardt for meg å være alene med den gamle og alle barna gjennom vinteren. Hvem skal hjelpe meg med å få dem til lege hvis de blir syke?

Snart kommer også en bunke papirbilder frem. Dette er familiebildene som de klarte å redde da de flyktet. De viser glimt fra bryllup og fridager, fra den tiden livet var godt og bekymringene få. Neda viser bilde av sin far. Hun håper så inderlig at hun får se ham igjen.

– Vi har det greit her i leiren, men det er vondt ikke å vite hvordan det har gått med ham, sier hun.