Norsk FN-topp advarer mot kutt i bistanden
Hvis Norge skal bevare sin innflytelse i internasjonalt hjelpearbeid, er det viktig å opprettholde nivået på bistanden, mener norsk FN-topp.
Den avtroppende rødgrønne regjeringen har hatt et mål om at bistanden skal utgjøre 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI), men regjeringsskiftet har ført til spekulasjoner om kutt.
Det vil være en dårlig idé, mener Olav Kjørven, som er spesialrådgiver i FNs utviklingsprogram (UNDP).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Norge spiller en tung rolle, takket være dette høye nivået på 1 prosent av BNI, sier han til NTB.
- Hvis man ønsker å ha innflytelse utover landets størrelse, så tror jeg en veldig god investering vil være å ligge veldig høyt og bruke det til å få mer innflytelse enn man ellers ville hatt.
Frp og KrF
Norge har lenge vært ett av svært få land i verden som oppfyller FNs oppfordring til verdens industriland om å gi minst 0,7 prosent av BNI i årlig bistand. Norges totale bistand ligger i år på 30 milliarder kroner.
I den blåblå regjeringsplattformen heter det bare at «regjeringen vil opprettholde et høyt nivå på norsk bistand».
Det er ventet at kampen om nivået på bistanden først og fremst vil stå mellom regjeringspartiet Frp, som ønsker kutt, og støttepartiet KrF, som vil opprettholde dagens nivå.
Den avtroppende regjeringen legger fram sitt siste budsjett mandag, og den nye regjeringen har deretter et par uker på seg til å gjøre endringer.
Demokrati og styresett
Kjørven er fornøyd med at Høyre og Frp i sin regjeringsplattform legger vekt på at demokrati, styresett og menneskerettigheter skal bli en viktigere del av bildet når bistanden fordeles.
Kjørven trekker også fram den nye regjeringens varslede bruk av Oljefondet til å investere i lavinntektsland og innen fornybar energi.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Dette kan være et utrolig spennende initiativ, som vi også gjerne ser i et internasjonalt perspektiv som et nytt bidrag inn i fremtidens finansiering av utvikling.
Vil stille krav
De blåblå har også varslet at de kommer til å stille strenge krav, ikke minst til FN-systemet: «Norsk engasjement skal vris i retning av de delene av organisasjonen som effektivt leverer gode resultater og arbeider i tråd med norske prioriteringer», heter det i plattformen.
Men Kjørven advarer mot å legge en «smal» rapporteringsmetode til grunn.
- Da tror jeg man lett kommer på gale veier og kutter i ting som er utrolig viktig, sier han, og viser til at UNDPs mer langsiktige utviklingsarbeid krever en annen tilnærming enn eksempelvis vaksinering.
- Må tenke bredere
I den sammenheng er Kjørven bekymret for at mange tiltak i kampen mot fattigdom, også den norske satsingen, har fått et litt for kort tidsperspektiv.
- Det er veldig viktig å fortsette trykket på mødrehelse og barnehelse. Men når det er sagt, føler jeg og mange med meg i FN at man har tapt litt av syne det bredere perspektivet på det å bygge fungerende helsesystemer for befolkningen. Det krever institusjoner og kapasitet som man ikke kan kjøpe seg til gjennom smalt definerte bistandsinnsatser, sier han.
Han peker på at vaksinasjon av barn er utrolig viktig isolert sett, men legger til:
- Det er ikke noe bærekraftig ved det hvis man ikke samtidig investerer mer i den brede tilnærmingen til helsepolitikk og -systemer. Det samme gjelder på utdanning og tilgang til offentlige tjenester, sier Kjørven. (©NTB)
