Norge ville vært stengt for paven
Inntil 1956 hadde jesuitter ikke adgang til det norske kongeriket.
LES FLERE SAKER OM PAVE FRANS HER
Forbudet mot den katolske Jesuittordenen, som pave Frans er en del av, ble opphevet av Stortinget for bare 57 år siden. Da var paven 20 år.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den opprinnelige norske grunnloven fastslo at jesuitter, på lik linje med jøder og munkeordener, ikke hadde tillatelse til å oppholde seg i landet.
- Man ville ikke ha jesuitter i Norge, sier tidligere professor i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet, Bernt Oftestad.
- De ble sett på som en aggressiv, katolsk orden, som representerte pavemakten. Det verste man visste med katolisismen var dem.
En trussel
Oftestad forteller at Jesuittordenen, som ble grunnlagt i 1534 og har tett kontakt med paven selv, alltid har hatt et sterkt misjonsfokus. I Europa spilte den en viktig rolle i gjenerobringen av områder som hadde blitt protestantiske, og jesuittene oppnådde innflytelse ved at mektige personer sendte barna sine til deres fremragende skoler.
Anti-katolske strømninger gjorde dem imidlertid til et av sine fremste hatobjekter, og flere land innførte lovgivning mot gruppen.
- I Norge var den anti-katolske nasjonalfølelsen sterk. Det hadde ikke bare med vår lutherske kristendom å gjøre, men var også knyttet til den norske nasjonale identiteten, som var protestantisk, sier Oftestad.
- Tanken om den nasjonale enhet var veldig sterk. Derfor ble jesuittene sett på som en trussel.
Stortinget stemte imot en opphevelse av forbudet både i 1897 og 1925.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- På 1950-tallet fikk tanken om religionsfrihet sterkere gjennomslag, særlig etter FNs universelle menneskerettigheter ble vedtatt. Samtidig ble Norge med i internasjonale fora, som Europarådet, og disse var skeptiske mot loven. Men flere ønsket også å beholde forbudet, blant annet hele KrF.
Tidligere liberal og radikal
- Hvordan passer den nye paven inn i den jesuittiske tradisjonen?
- For tyve år siden hadde medlemmene ofte en veldig liberal teologi, men denne radikale katolisismen nådde ikke frem. Jeg tror ikke han er en typisk liberal jesuitt, sier Oftestad, som ikke kan se for seg konsesjoner i retning homofilt samliv og abort.
- Denne radikale tradisjonen er fremdeles levende, men det er ikke den som har pavestolen, for å si det sånn.
Pave Frans er kjent for en enkel livsstil og er opptatt av mennesker fra dårligere økonomiske kår.
- Engasjementet for de fattige ligger derimot nært den moderne jesuittismen, mener Oftestad.
Ekstra god utdannelse
Sogneprest i den katolske kirke i Sandefjord, Claes Tande, påpeker imidlertid at den nye paven er et aldri så lite unntak i den jesuittiske bevegelsen. Han fikk nemlig ikke utdannelse innen naturvitenskapen da han ble med i ordenen.
- De har alltid hatt store krav til sine medlemmer, som alle skal ha ekstra god utdannelse. Det er ikke bare i teologi og filosofi, men også innenfor andre felt. Typisk blir mange astronomer og matematikere, sier Tande, som videre forteller at ordenen også i dag er en nokså intellektuell.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Men pave Frans hadde tatt kjemi fra før, og kanskje derfor ble han ikke utdannet i naturvitenskap, men heller innen lingvistikk.
Tande synes uansett at pavens jesuittiske bakgrunn har satt sine spor.
- Stikkordene er misjon, vitenskap, teologi og de fattige. Den nye paven passer fint inn i dette bildet.
Måtte egentlig si nei
Et teknisk problem måtte likevel jesuitten Jorge Mario Bergoglio overkomme før han kunne takke ja til paverollen.
- Jesuittene skal ikke få høyere kirkelige embeter. De lærer at de skal svare nei dersom de blir spurt, og holde på sitt avslag helt til paven selv eventuelt kommer på banen. Kun da kan de si ja, forteller Tande.
- I forlengelsen av denne regelen var egentlig pave Frans pålagt å si nei da han ble valgt, humrer han videre.
- Men så er det de som velger paven som har pålagt ham dette. Da er det vel greit.
LES FLERE SAKER OM PAVE FRANS HER
