Norge dømt i to barnevernssaker i Menneskerettsdomstolen

Den europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) har dømt Norge i to nye barnevernssaker.

Domstolen mener Norge har krenket retten til familieliv i de to sakene som ble avgjort tirsdag. Denne retten er nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8.

Norge må betale 60.000 euro i oppreisning for ikke-økonomisk skade i de to sakene, skriver domstolen i en oppsummering. Summen tilsvarer rundt 640.000 kroner med dagens kurs. I den ene saken må staten også dekke sakskostnader med 9.500 euro.

I den ene saken ba en tobarnsfar om 60.000 euro i oppreisning, men fikk 25.000. I den andre saken ba de to foreldrene om 100.000, mens det var fremmet krav på 50.000 euro på vegne av barnet. Domstolen mente at kjennelsen om brudd på menneskerettighetene var oppreisning i seg selv, mens foreldrene ble tilkjent 35.000 euro.

I den andre saken var Norge klaget inn for ikke å ha opphevet en beslutning om omsorgsovertakelse. Den andre saken gjaldt adopsjon av et fosterbarn, som innebærer at de biologiske foreldrene blir fratatt foreldreretten.

Samværskritikk

Domstolen kritiserer norske myndigheter for at de biologiske foreldrenes begrensede samvær ikke legger til rette for en fremtidig gjenforening. I den ene saken påpekes det også at det var bestemt at de ikke skulle snakke morens morsmål under samvær. Det gjør at det virker enda mindre sannsynlig at samværet kunne legge til rette for å tilbakeføre barna.

Streng samværspraksis etter omsorgsovertakelse har vært en gjenganger i de barnevernssakene der Norge er dømt for brudd på menneskerettighetene.

Siden 2015 har domstolen i Strasbourg tatt inn 36 saker som berører norsk barnevern. Med dagens dommer er ni av sakene ferdigbehandlet. Sju av dem har endt med fellende dom mot Norge.

Leser dommene nøye

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier dommene fra Strasbourg tas «på største alvor».

– Nå jobber vi med å gå nøye gjennom disse to nye dommene og begrunnelsen, i nært samarbeid med Regjeringsadvokaten. Jeg registrerer at domstolen i den ene dommen har en annen oppfatning enn norsk Høyesterett, skriver Ropstad i en epost til NTB.

Han viser også til at det pågår et arbeid for å forbedre barnevernet, inkludert endringer han mener svarer på utfordringer som er påpekt fra Strasbourg.

– Norske myndigheter er tilsluttet Den europeiske menneskerettskonvensjonen og domstolen fordi vi ønsker oss et korrektiv utenfra der det er nødvendig. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle barnevernet, men er samtidig klare på at mange barn og familier hver dag får god og nødvendig hjelp av det norske barnevernet, skriver Ropstad.

Veileder

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) varslet i februar at det kommer en ny veileder for vurdering av samvær.

– Når en snarlig tilbakeføring til foreldrene ikke er sannsynlig, ser det ut til at det kan ha utviklet seg en «sjablongmessig» vurdering av at samvær etter en omsorgsovertakelse skal ligge på fire-seks ganger i året. Og det uten at en individuell og god vurdering av hver enkelt sak er gjennomført, sa direktør Mari Trommald for en måned siden.