Nordmenn gir mindre enn de tror

Sammenlignet med andre rike land havner Norge på nest siste plass i andelen husholdninger som gir penger til frivillige organisasjoner.

Spørs­må­let om nord­menns gi­ver­gle­de har ak­tua­li­sert seg i for­bin­del­se med ka­ta­stro­fen på Fi­lip­pi­ne­ne. Den nors­ke sta­ten øker nå sitt bi­drag til lan­det.

- Be­ho­ve­ne på Fi­lip­pi­ne­ne er svært store og det er vik­tig å bidra raskt slik at liv­red­den­de til­tak kan iverk­set­tes umid­del­bart, sier uten­riks­mi­nis­ter Børge Bren­de (H) til NTB.

Norge øker den hu­ma­ni­tæ­re bi­stan­den til Fi­lip­pi­ne­ne med 20 mil­lio­ner kro­ner. Der­med er det nors­ke bi­dra­get til ty­fonof­re­ne ste­get til 65 mil­lio­ner kro­ner, som skal gå til liv­red­den­de hjelp.

- Det står fak­tisk om liv. Det er man­gel på alt fra rent drikke­vann og mat til medi­si­ner, sier uten­riks­mi­nis­te­ren.

Fat­ti­ge gi­ve­re

Karl Hen­rik Sive­sind ved Sen­ter for forsk­ning på si­vil­sam­funn og fri­vil­lig sek­tor, gav for et år siden ut rap­por­ten «Penge­strøm­mer i fri­vil­lig sek­tor». Fun­ne­ne han gjor­de viser at nord­menn er flin­ke på dug­nad, men ikke ver­dens­mes­te­re i å gi. An­de­len hus­hold­nin­ger som gir, målt blant syv andre vel­stå­en­de land, viser at Norge lig­ger på nest siste plass med en andel på 61 pro­sent. Øverst lig­ger Au­st­ra­lia med 74 og Ne­der­land og Ca­na­da med 73 pro­sent.

- Vi har ikke en sterk tra­di­sjon for penge­ga­ver i Norge. Når de store folke­be­ve­gel­ses­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne kom for 150 år siden var ikke folk sær­lig rike. Man tok der­imot med seg dug­nads­ån­den inn i or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne. Dette er den his­to­ris­ke bak­grun­nen for at de skan­di­na­vis­ke lan­de­ne er på topp i fri­vil­lig inn­sats, sier han til Dagen.

Men vi er slått gans­ke be­ty­de­lig av USA og Stor­bri­tan­nia på penge­ga­ve­ne.

- Lan­de­ne hadde mye stør­re klasse­for­skjel­ler, og over- og mid­del­klas­sen så på det som et an­svar å drive med vel­de­dig­het. Det ble blant annet bygd opp store fond. I de skan­di­na­vis­ke lan­de­ne var dette nes­ten umu­lig å få til.

Skatte­for­de­ler

Me­nig­hets­fa­kul­te­tet ar­ran­ge­rer disse dager Dia­koni­kon­fe­ran­se. Tors­dag skul­le ge­ne­ral­sek­re­tær i Flykt­ning­hjel­pen, Jan Ege­land, tale over tema «er neste­kjær­lig­het vans­ke­li­ge­re når man blir vel­dig rik?». Ege­land bruk­te tiden på å snak­ke om hvor­dan for­hol­de­ne er i ver­den i dag, med tanke på fat­tig­dom, kon­flik­ter og miljø­øde­leg­gel­ser. Om dia­ko­ni sa han at den fort­satt hadde en opp­ga­ve i å vei­le­de mot en mer rett­fer­dig ver­den. Det var stort sett det han sa om tema, så spørs­må­let går til Sive­sind. Han ler litt.

- Ja, det som er sik­kert er at det hjel­per i hvert fall med gode skatte­for­de­ler.

I USA og Eng­land er skatte­for­de­le­ne ved å gi pen­ger til fri­vil­lig­he­ten store.

- De siste ti­åre­ne har nord­menn tre­dob­let real­inn­tek­ten. Men vi gir ikke mer. I USA og Eng­land gir den 20 pro­sent ri­kes­te delen av be­folk­nin­gen fire gan­ger så mye som denne grup­pen i Norge.

- Tv-ak­sjo­ner er vel hel­ler ikke en sær­norsk sak, Sive­sind?

- De har tv-ma­ra­to­ner i USA også. Folk kan ringe inn og snak­ke med en kjen­dis, og gi pen­ger til et for­mål. Det spe­si­el­le med de nors­ke tv-ak­sjo­ne­ne er jo at så mange er ute med bøs­ser. Vi kob­ler dug­nad med tv-ma­ra­ton.

Tal­le­ne til Sive­sind viser at den gjen­nom­snitt­li­ge hus­hold­nin­gen i Norge ikke gir mer pen­ger nå enn i 1997. Men an­de­len hus­hold­nin­ger har økt fra 51 til 75 pro­sent. Så or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne får li­ke­vel inn mer pen­ger.

- Folk er mer opp­tatt av en­kelt­sa­ker, enn å gi kon­ti­nu­er­lig til en or­ga­ni­sa­sjon. De re­li­giø­se or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne får inn mye pen­ger, men an­de­len som gir syn­ker.

Dagen