Norad: Satsing på kvinner er smart bistand

Regjeringen ville kutte kraftig i bistand til sivilt samfunn. Nå konkluderer Norad med at små prosjekter som satser på kvinner og likestilling gir gode resultater og er smart økonomi.

– Norge har på mange måter gått i front internasjonalt i kampen for kvinners rettigheter og likestilling. Norsk bistand til prosjekter som bidrar til at kvinner får utdanning, helsetjenester, strøm, vann og kapital, gir gode resultater, sier Norads direktør Jon Lomøy.

– Paradoks

Det var bistand til slike prosjekter som regjeringen foreslo å kutte med rundt to tredeler i tillegget til statsbudsjett for 2016.

– Dette er jo et stort paradoks. Men man har jo visst lenge at de små organisasjonene får gode resultater på det de gjør, i langt større grad enn det de store aktørene kan vise til, sier Gro Lindstad, leder for Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS), en paraplyorganisasjon for en rekke mindre organisasjoner som har prosjekter i utviklingsland.

– Vi er så gjennomevaluert at dette er godt dokumentert. Vi treffer grasrota og skaper endring, sier Lindstad til NTB.

I budsjettforhandlingene med KrF og Venstre ble imidlertid de foreslåtte kuttene i langsiktig bistand til sivilt samfunn kraftig redusert.

I resultatrapporten, som onsdag skal overleveres til utenriksminister Børge Brende (H) på den årlige Norad-konferansen, er 22 små og store prosjekter som har som mål å bedre kvinners rettigheter, gått etter i sømmene.

Framgang

Rapporten viser at en rekke mindre prosjekter har gitt stor framgang på en rekke områder. I to av tre utviklingsland begynner like mange jenter som gutter på skolen, færre kvinner dør i forbindelse med graviditet og fødsel, og kvinner deltar mer i politikk og økonomisk virksomhet enn tidligere.

I Uganda har kvinner fått opplæring i gründervirksomhet, noe som har resultert i nye arbeidsplasser. I Nepal har tilgang til strøm og opplæring gitt 12.000 kvinner mulighet til å starte småbedrifter og tjene sine egne penger.

I Tanzania er antall registrerte, kvinnelige ingeniører doblet etter at Norge har gått inn med støtte til å gjennomføre en obligatorisk, treårig praksisperiode.

I Zambia har over 100 kvinner fått lederposisjoner etter å ha gått på lederkurs for unge kvinner, finansiert av norske bistandspenger. I alt har 1.800 kvinner fått opplæring i programmet i regi av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), som har kostet 5 millioner kroner.

Motgang

Men utviklingen motarbeides flere steder av sterke motkrefter.

I 128 land er ulikhet mellom kjønnene fortsatt skrevet inn i lovgivningen. Kvinner har gjennomgående mindre makt, mindre innflytelse og mindre ressurser enn menn, mens diskriminering er utbredt, heter det i Norad-rapporten.

– Vi trenger mer tydelighet fra regjeringen og utenriksministeren om dialogen om kvinner og likestilling med myndighetene i de landene vi jobber. Da får vi en mye mer helheltlig tilnærming, understreker Lindstad.

I tillegg har det globale gapet mellom kvinners og menns deltakelse i arbeidslivet kun minket marginalt de siste tiårene, og i de fleste land tjener kvinner fortsatt langt mindre enn menn.

Hindret forbud mot omskjæring

Den siste tiden har konservative og religiøse krefter i flere land samlet seg for å bremse utviklingen mot et mer likestilt samfunn, særlig når det gjelder kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, heter det i rapporten.

I Sudan, der én av tre jenter under 14 år blir kjønnslemlestet, uttalte for eksempel 400 tradisjonelle og religiøse ledere at praksisen ikke hadde rot i religionen. Likevel greide de å forhindre at et forbud mot kjønnslemlestelse ble innført.