NHH-professor roser bruk av færre oljemilliarder
Professor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole roser regjeringens avgjørelse om å bruke 90,9 oljemilliarder mindre enn i år.
– Jeg er litt overrasket over at det ser ut til at man greier å komme innenfor handlingsregelen alt i 2021. Det ser ut til at man ikke deler ut gaver her og der, men prøver å ha disiplin. Regjeringen skal ha honnør for det, sier Grytten, som er professor i samfunnsøkonomi og økonomisk historiker.
Grytten understreker at det fortsatt brukes mye oljepenger i statsbudsjettet, men at det er forståelig gitt situasjonen. Han mener også at den stramme oljepengebruken gir handlingsrom for regjeringen når de skal forhandle om budsjettet i Stortinget.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Professoren, som har levert flere forskningsbidrag om historisk krisehåndtering, mener budsjettet tar høyde for det som kan skje etter en økonomisk krise er overstått.
– Året etter kriseåret er det ofte veldig høy vekst, og det er farlig. Det virker som man har tatt det inn over seg, og det har man ikke alltid gjort ved tidligere kriser, sier Grytten.
– Fornuftig og forsiktig
Den relativt lave oljepengebruken i statsbudsjettforslaget overrasker også sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB. Men hun kaller regjeringens tilnærming for fornuftig og forsiktig.
– I dagens situasjon er det fornuftig å redusere oljepengebruken fra det skyhøye nivået vi har hatt i år, sier Haugland.
– Det er fortsatt mulig å øke pengebruken hvis det skulle vise seg å gå dårligere med norsk økonomi enn forventet, sier hun.
Statsbudsjettforslaget innebærer likevel et 1 prosent løft for norsk økonomi i 2021, når man korrigerer for koronatiltakene.
Færre arbeidsledige
Norsk økonomi antas å ta seg opp igjen etter et fall på rundt 3, 1 prosent i fastlands-BNP i år. Neste år anslås veksten i BNP til 4, 4 prosent.
Arbeidsledigheten anslås å falle fra 4,9 prosent i 2020 til 3,1 prosent neste år.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Koronapandemien har gitt det dypeste tilbakeslaget i norsk økonomi i etterkrigstiden. De siste månedene har aktiviteten tatt seg opp igjen, men det er fortsatt stor usikkerhet om utviklingen fremover, heter det i en uttalelse fra Finansdepartementet.
Budsjettimpulsen – hvordan den økonomiske politikken påvirker norske økonomi – anslås nå til -2,9 prosent, men koronajusteres til 1,0 prosent, som fremdeles innebærer en svært ekspansiv virkning på økonomien. Den er dog langt under rekordhøye 4,5 prosent i år.
25 milliarder til koronatiltak
Så langt har det kommet lekkasjer fra budsjettet på over 100 milliarder kroner. Regjeringen vil blant annet bruke 25 milliarder kroner på ulike koronatiltak til neste år mot 126,3 milliarder kroner så langt i år.
Blant de andre største lekkasjene er 40 milliarder kroner til forskning og utvikling, 32,1 milliarder kroner til jernbane og 2 milliarder kroner til regjeringens prestisjeprosjekt for karbonfangst- og lagring på Norcem i Breivik.
Flere permanente stillinger i politiet, billigere SFO for lavinntektsfamilier, økt barnetrygd og mer til fritidskort for barn er også blant de foreslåtte satsingene.
Hva som skjer med formuesskatten, har vært blant spenningspunktene i forkant av budsjettfremleggelsen. NRK erfarer at rabatten på såkalt arbeidende kapital, aksjer og driftsmidler, vil øke fra dagens nivå på 35 prosent til 45 prosent.
Frp vrir kniven
Med Fremskrittspartiet på utsiden får regjeringen i år en langt tøffere jobb med å få budsjettet gjennom Stortinget enn tidligere.
Flere av kravene partiet har satt for å støtte budsjettet, vrir om kniven der det smerter mest for KrF og Venstre, som for eksempel kutt i bistandsbudsjettet og å sette antall kvoteflyktninger til Norge på et minimum.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I tillegg har Frp varslet motstand mot regjeringens viktigste klimaprosjekt, Norcem-prosjektet for karbonfangst- og lagring, fordi de mener skattebetalerne får en for stor del av regningen.
