Når spillingen tar overhånd

Ni av ti tenåringsgutter spiller en eller annen form for dataspill. Hva gjør man som forelder når spillingen tar overhånd i barnets liv?

I dag er dataspill blitt en milliardindustri, fullt sammenlignbart med filmindustrien. Da actionspillet «Grand Theft Auto V» ble sluppet i høst, ble det oppgitt at produksjonskostnaden lå på 1,7 milliard kroner. Bare tre dager etter hadde selskapet dratt inn en milliard dollar, ifølge bransjeavisa IGN.

Spiller mest i Sverige

For flere år siden kom Patrik Wincent seg ut av sitt datamisbruk. I dag er han autorisert terapeut og driver selskapet Dataspillakutten, som hjelper barn som har blitt dataavhengig.

- I Sverige spiller de mest i hele Europa. Mellom 2000 og 2009 økte salget av dataspill med nesten 150 prosent. Dette har blitt en folkebevegelse, sier han.

90 prosent av alle gutter mellom 12 og 16 år spiller en eller annen form for dataspill. Tallene for jenter i samme alderskategori er betydelig lavere, på ca 36 prosent. Wincent viser til at rundt åtte prosent av de som spiller dataspill har tvangsmessig oppførsel i relasjon til spillingen.

- Disse barna har i stor grad mistet egen vilje og har vanskeligheter med å slutte. Spillingen blir så tidkrevende at det får fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser.

Signaler på misbruk

Signalene på misbruk er mye de samme som i forbindelse med alkohol- og narkotikamisbruk; flukt inn i en parallell verden, økt dopaminnivå i hjernen og identitetsfølelse koblet opp til spillingen.

Sistnevnte gjelder i særlig grad spill hvor spillere fra hele verden kan være i kontakt med hverandre, som i World of Warcraft og League of Legends. Der kan barna oppleve skyldfølelse når de ikke spiller, fordi de spiller sammen i det som kalles en klan.

- I dag er datamisbruk ikke en vedtatt psykiatrisk diagnose, men det er i den retningen det går, mener Patrik Wincent, som sier at alle psykiatere mener det bare er snakk om tid før det skjer.

Nesten bare gutter

Patrik Wincent hjelper nesten utelukkende bare gutter, men også jenter kan bli datamisbrukere.

- I et større bilde er det barn med ADHD, Asbergers syndrom og lignende diagnoser som er i risikosonen for data-avhengighet, mener han.

Generelt er det også en større risiko for barn med foreldre som har problem med å være tilstede i barnas liv.

- Det kan handle om at foreldrene er skilt, at de jobber for mye eller at de helt enkelt gir barna et lesebrett og er fornøyd så lenge de ikke maser, men sitter stille.

Han etterlyser nærværende foreldre som tar sin foreldrerolle på alvor og våger å sette foten ned.

- En del foreldre har gjort avkall på egen foreldreautoritet og har et medansvar for barnets problem, sier Patrik Wincent.

Derfor arbeider han med hele familiekonstellasjoner, hvor han har kontakt med både barnet og foreldrene.

- Når de kommer til oss har foreldrene ofte gitt opp. Men det er viktig at foreldrene lærer seg å være nettopp foreldre, og at de ikke viker unna når barnet begynner å mase. Det handler om å holde seg til de reglene man har satt opp, sier han.

VÄRLDEN IDAG / DAGEN