Myker opp krav til religiøse ledere

Kravet om mastergrad for religiøse leder som skal jobbe i Norge, har gitt store vanskeligheter for trossamfunn. Nå myker UDI opp. 

I følge rundskriv av november i fjor, opprettholdes kravet om at prester og religiøse ledere som kommer til Norge for å jobbe, må ha mastergrad. Men et unntak er lagt inn i bestemmelsen. Kan trossamfunn som ikke har slikt kompetansekrav til sine ledere dokumentere dette, vil det bli gitt arbeidstillatelse. Også kravet om lønn er endret. Der fattigdomsløfte er en del av religionsutøvelsen, som hos enkelte munker, er det nå gitt dispensasjon fra kravet om minimums inntekt. Arbeidsgiver må da garantere for kost og losji.

Store konsekvenser

I boken «Religiøse ledere» som lanseres i februar, skriver Knut A. Jacobsen om at disse kravene fra norske myndigheter har vært norske hinduisters største problem. Hinduistiske prester har ingen formell kompetanse, de er sermoniprester opplært i templene. Norsk myndigheter krever dermed en utdannelse som ingen hinduistiske prester har og som ikke eksisterer.
Også kristne retninger har merket kravet. Sommeren 2011 krevde norske myndigheter den etiopisk-ortodokse presten Abraham Gebremichael utvist fra landet. Han oppfylte ikke utdannelseskravene, og dispensasjonen var gått ut.

Rask reaksjon

Saken til Gebremichael ble en mediesak, og Norges Kristne Råd kontaktet UDI. Utvisningen av presten ble også satt på vent. Generalsekretær Ørnulf Steen i Norges Kristne Råd mente lovverket gikk på religionsfriheten løs. Han er derfor glad for at UDI har handlet raskt, og at de har lyttet til innspill.
- Vi hadde møte med UDI i fjor høst og de gav oss informasjon om arbeidet med nye retningslinjer. Regelverket er nå betydelig bedret, og slik jeg kan forstå vil Gebremichael få opphold i nå.
- Det var helt nødvendig å gjøre endringer, både i forhold til kompetansekravet og til lønnskravet. Munker som har avlagt fattigdomsløfte tjener ikke 400.000 kroner i året. Vi er veldig glad for at UDI lyttet til innspillene vi kom med, sier han.
Gebremichaels advokat, Knut Olaf Eldhuset, sier at det er sendt omgjøringsbegjæring til UNE, men at de ikke hørt noe ennå.

Store konsekvenser

Regelverket slik det var har som nevnt hatt store konsekvenser for hinduistene. I boken beskriver Jacobsen ansettelse av prester som den vanskeligste oppgaven for forstanderen. Denne er ansvarlig for å ansette prester for de daglige ritualene i tempelet og et større antall prester forde spesielle høytidene.
Et hindu-tempel uten prest fungerer ikke. Forstanderen selv er ikke kvalifisert til å utføre ritualene i tempelet, han er hverken brahman, sanskritkyndig, eller opplært i ritualene, men som tempelets leder er han likevel ansvarlig for at de blir utført. Reguleringen av 2007 har skapt en vedvarende krise i hindusimen i Norge, skriver Jacobsen.

Trøblete med rabbiner

Men også det Mosaiske trossamfunn vil hatt vanskeligheter med å hente en rabbiner utenfor den nordiske opplæringsmodellen. Så en rabbiner med utdannelse fra en skole i Israel ville etter alt og dømme ikke fått arbeidstillatelse. Mange trossamfunn ser heller ikke på prestetjeneste som en jobb, men en tjeneste. Slikt er det ikke vanlig å ta penger for, noe som dermed gjør at de ikke oppfyller lønnskravet. Men med de nye forskriftene vil muligens det religiøse mangfoldet i Norge puste lettere.

DAGEN