Mot større frihet i Iran?

De færreste vil savne Ahmadinejad dersom han taper fredagens presidentvalg. Men det er ikke sikkert at et presidentskifte vil gi større frihet for Irans innbyggere.

Iran er regnet som en versting når det gjelder undertrykkelse av religiøse minoriteter. Ifølge organisasjonen Åpne Dørers liste over verdens verste forfølgere er det bare Nord-Korea og Saudi-Arabia som i enda større grad begrenser innbyggernes trosfrihet. Flere kristne sitter fengslet for sin tro når iranerne fredag denne uken strømmer til stemmelokalene for å velge hvem som skal være nasjonens president de kommende årene. Det er slett ikke sikkert de vil slippe fri selv om Ahmadinejad skulle tape valget.
Fire kandidater er med i den siste runden av det iranske presidentvalget. De fleste mener Mir Hossein Mousavi er den sterkeste utfordreren til Ahmadinejad. Fra 1981 til 1989 var han statsminister i Iran. Mousavi har sagt han vil jobbe for å få bort stempelet Iran nå har fått som en ekstremistisk nasjon. Han har uttrykt at han vil gi innbyggerne større frihet.

Positivt endring

Pastor Jahan Binai-Faal i Filadelfia Askim tror et presidentskifte kan bidra til å gi større trosfrihet i Iran.
- Situasjonen for de religiøse minoritetene har vært ekstra vanskelig under Ahmadinejad. Så et skifte av president vil kunne gi en positiv utvikling, sier han til DagenMagazinet.
Binai-Faal tror imidlertid det i større grad er det religiøse maktapparatet ledet av ayatollah Khamenei som bestemmer i hvor stor grad innbyggerne i Iran selv skal få velge sin tro. En ny president vil derfor bare ha begrensede muligheter til å gjennomføre reformer.
Binai-Faal sammenlikner president Ahmadinejad med Haman i Esters bok i Bibelen. Begge sa åpent at de ønsket å utrydde alle jøder.
- Ahmadinejad er imidlertid ikke særlig populær i Iran. I stedet er det mange som gjør narr av ham og de uttalelsene han kommer med. Likevel er det mulig at han kan bli gjenvalgt. Demokratiet i Iran fungerer ikke på samme måte som her. Mange frykter at mulighetene deres til for eksempel å reise utenlands eller få høyere utdanning kan bli begrenset dersom de stemmer på «feil» kandidat, kommenterer Binai-Faal.

Ytringsfrihet på programmet

Heller ikke religionshistoriker Kari Vogt ved Universitetet i Oslo tror presidentvalget i Iran vil få så mye å si for trosfriheten i landet.
- Trosfriheten har ikke vært noe tema i valgkampen. Derimot har ytringsfriheten stått på agendaen. Både kandidatene Mousavi og Karroubi har økt grad av ytringsfrihet på sitt program. De har i tillegg valgt å gi den sittende presidenten tydelig kritikk fordi han begrenser de frie ytringene, sier Vogt til DagenMagazinet.
Hun utelukker ikke at Ahmadinejad kan bli gjenvalgt som president selv om politikken hans er blitt angrepet fra flere hold. Blant annet har 60 økonomer ved iranske universiteter publisert et åpent brev til presidenten der de konkluderer med at den politikken som blir ført vil kjøre landets økonomi i grøften. I tillegg er nær sagt hele det politiske etablissementet samt store deler av den velutdannede middelklassen negative til Ahmadinejads politikk. Mange er også svært kritiske til hans stadige provokasjoner overfor de vestlige stormaktene.

Dyre matvarer

- Den økonomiske styringen betyr mye for folk. I dag opplever innbyggerne at prisene på viktige matvarer stiger fra uke til uke. Mange har lite å rutte med. Nettopp i den økonomiske politikken har Ahmadinejad vist seg å være nokså ubehjelpelig. Valgene i Iran byr imidlertid ofte på store overraskelser. For eksempel var det ikke mange som trodde at Ahmadinejad kunne nå opp som kandidat ved forrige presidentvalg. Fredagens valg kan nok også gi uventede utslag, tror Kari Vogt.
Årets valg er det første der navngitte politikere er blitt kritisert gjennom de direktesendte TV-debattene. I forrige uke overrasket Ahmadinejad alle da han kom med korrupsjonsanklager mot flere personer, deriblant tidligere president Hashemi Rafsanjani.
- Alle vet at korrupsjon er et problem, og Ahmadinejad skal ha scoret en del ekstra poeng på å løfte dette fram via TV-skjermen, sier Vogt.

Tror på Mousavi

I det iranske «teokratiet» har presidenten begrenset makt. Kari Vogt tror likevel valget av president kan få betydning for menneskerettighetssituasjonen i den islamske republikken.
- Dersom Iran får en president med mer liberale holdninger, vil det være til stor hjelp. Det så vi blant annet under president Khatami, selv om han trakk seg da det begynte å brenne rundt standpunktene hans. En sterkere president vil trolig ha mulighet til å gjennomføre større endringer, mener Vogt.
Selv holder hun en knapp på Hussein Mousavi før fredagens valg.
- Det avgjørende er å vurdere hvem som kan fungere best under de rådende forholdene. Iran har behov for en president som har politisk smidighet og samtidig styrke nok til å oppnå resultater. Av de reformvillige kandidatene tror jeg det er Mousavi som er det sterkeste kortet, sier Vogt.