Morens død påvirket hva Danmarks statsminister tenker om dødshjelp

Mette Frederiksen forklarer hvorfor hun ønsker liberalisering. Kritikere reagerer kraftig.

Da spekulasjonene gikk i juni om Frederiksen som ny generalsekretær i Nato, brakte hun et mer brennbart tema på banen. Under Folkemøtet på Bornholm, som tilsvarer Arendalsuka i Norge, annonserte hun sin støtte til å legalisere dødshjelp.

I et intervju med Weekendavisen har hun nylig utdypet synspunktet sitt.

– Døden kan være en befrier

Statsministeren forteller at hun er blitt berørt av personlige fortellinger fra pårørende med syke familiemedlemmer som har uttrykt ønske om å dø. Hennes egen mor døde også som 58-åring av kreft i bukhulen.

Sykdomsforløpet var ifølge Frederiksen langt og opprivende, og døden var langt fra fredfylt. Det har påvirket hennes etiske vurdering av dødshjelp.

– Døden kan virkelig være en ubuden gjest, en dyp urimelighet. Jeg har tatt avskjed med jevnaldrende i mitt liv og sett foreldre som mister barna sine. Døden kan være urettferdig. Men jeg har også sett at døden kan være en befrier, sier hun i intervjuet, som blir sitert i Kristeligt Dagblad.

Flertall for liberalisering

Et klart flertall av danskene er for å legalisere dødshjelp.

I en meningsmåling utført for Kristeligt Dagblad i 2021, svarte 62 prosent nei på om Danmark bør opprettholde dagens forbud. 14 prosent svarte ja og 24 prosent svarte at de ikke visste.

Støtten til liberalisering var imidlertid mindre enn i 2017. Da svarte 71 prosent at de ønsket å oppheve forbudet.

Det Etiske Råd i Danmark er imot liberalisering. Den danske legeforeningen har også markert seg imot dette i sine etiske prinsipper.

Frykter glidebane

En rekke vestlige land har de siste årene åpnet for dødshjelp. Siste land ut var Portugal i mai. Nederland var det første landet som tillot dette i 2002. Senere har land som Belgia, Canada, New Zealand, Spania og Østerrike fulgt etter.

I Norden har det likevel ikke skjedd at en regjering har gått inn for legalisering av dødshjelp.

Erfaringene fra blant annet Nederland er noe av det som vekker bekymring. Der har stadig flere tilstander blitt akseptert som grunnlag for å gi dødshjelp. Nå kan foreldre si ja til dødshjelp for dødssyke barn under tolv år som ikke har håp om bedring, meldte The Telegraph i april.

Det har også vært en betydelig økning i forekomsten. 5,1 prosent av dødsfallene i Nederland i 2021 skjedde ved eutanasi, ifølge duthcnews.nl.

Provoserer prest

Statsminister Mette Frederiksen kan på sin side «slett ikke få øye på det etiske problem i» at et menneske som «på grunn av en eller annen livsomstendighet» ikke har lyst til å leve lenger, kan få mulighet til å dø.

Det provoserer blant andre prest og Kristeligt Dagblad-spaltist Marie Høgh. Hun mener det «senker seg et mørke over det samfunn som knytter vennskapsbånd med døden».

– Suspendering av kristent menneskesyn

I regjeringserklæringen til Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne fra desember 2022 slås det fast at Danmark «er et kristent land».

Høgh mener det ikke er forenlig med statsministerens forslag.

«For lovprisningen av aktiv dødshjelp er en suspendering av det kristne menneskesyn og av alt som vi har bygget vår kristne sivilisasjon på», skriver hun.

– Avlivet på linje med hunder

På lederplass skriver Kristeligt Dagblad at det er et «rystende og kynisk menneskesyn som legges for dagen» i Weekendavisens intervju med Frederiksen.

«Følger vi det, står vi overfor et paradigmeskifte i Danmark hvor mennesker kan bli avlivet på linje med hunder. Ja, unnskyld den mildt sagt upassende sammenlikning, men det er nettopp et eksempel Mette Fredreiksen (S) selv trakk fram i intervjuet“, skriver avisens sjefredaktør Karin Dahl Hansen.