Moren slapp fri – datteren er fanget hos IS

Denne yazidikvinnen fant et bilde av datteren (15) på internett. IS har lagt jenta ut for salg som sexslave.

De omtales som «overlevende». De er kvinner frayazidi-minoriteten som ble tatt til fange avIS i Nord-Irak sommeren 2014. Nå er noen av dem kjøpt fri. Andre har klart å rømme. En liten gruppe får hjelp til å bearbeide traumer på et senter drevet av norskeRefugee Alliance.

I fangenskap er de blitt behandlet som dyr, forteller organisasjonens leder,Sina Saltbones. De er blitt torturert og voldtatt, «giftet bort» til soldater flere ganger om dagen.

Men også flukten tilbake i sikkerhet har vært dramatisk for mange av dem. Noen har måttet dope ned barna sine for at de ikke skulle gråte og røpe dem underveis.

På Brave Heart Trauma Center får de hjelp til å finne tilbake til livet.

Solgt

De er fem kvinner og en jente på åtte år som kommer til senteret denne morgenen. Også åtteåringen er en overlevende. Senterets faste sjåfør har hentet dem i flyktningleiren der de bor. Nå hilses de velkommen med hjertelige klemmer av staben. Så får de vann. Yazedikvinnene går kledd i skaut og lange skjørt. Det er varmt. Ute kryper gradestokken mot 35 grader.

Gruppen blir vist inn i et rom med myke tepper på gulvet. Langs veggene ligger madrasser og tykke puter. De setter seg i en ring på gulvet og prater. En av dem, en kvinne på 40 år, har intens hodepine.

– Når jeg er hjemme gråter jeg hele tiden, sier hun som forklaring.

Mens praten fortsetter går en av de ansatte, Wansa, og henter peppermynteolje. Hun setter seg ned ved kvinnen med hodepine og masser henne i tinningen. Så løsner hun kvinnens tykke, svarte hår og grer det. Deretter masseres skuldrene. Kvinnen gir uttrykk for å sette pris på de varsomme berøringene. Hun smiler, men det er et sårt smil.

Kvinnen samler håret under skautet igjen. Hun klippet det i protest den dagen IS tok henne, som et rop om hjelp til Gud. Nå har håret vokst ut igjen.

Så finner hun frem mobiltelefonen. Hun vil vise hvorfor hun gråter.

LES:Norsk hjelp varmer yezidier på flukt

Denne kvinnen er mor til seks barn, men hun har bare de to yngste hos seg. De fire andre er fanger hos IS. Tre sønner blir trolig lært opp til å slåss for terrorgruppen. Det er dét IS gjør med unge yazidi-gutter. Først tvinges de til å konvertere. Så tvinges de til å slåss.

Men det verste er datteren. Kvinnen blar frem til et bilde av en vakker 15-åring. Det er et kjært minne fra da de fremdeles var en familie.

– Vi fant bilder av henne på internett, sier moren. – De har lagt datteren min ut for salg som sexslave.

Umenneskelig

En gruppeFN-eksperter la nylig frem en rapport om IS´overgrep mot yazidiene. De konkluderer med at IS begår folkemord mot denne minoritetsgruppen i Irak og Syria.

I rapporten beskrives slavemarkeder hvor yazidikvinner- og jenter blir solgt til IS-krigere. Det siste året skal IS ha begynt å holde auksjoner på internett med bilder av kvinner med yazidibakgrunn som selges som sexslaver, skriver NTB.

Den ytterliggående islamistgruppen har også utsatt medlemmer av yazidifolket for tortur og umenneskelig behandling, ifølge FN-ekspertene.

Allerede i august 2014 rapporterte den kurdiske avisen Rudaw om IS´brutale behandling av de kidnappede kvinnene. De trykket et intervju med en yazidikvinne i fangenskap som hadde klart å smugle med seg en mobiltelefon. Hun fortalte av IS-krigerne hver dag kom og plukket ut kvinner som ble tatt med til lederne og seksuelt misbrukt.

Senere har blant andre menneskerettighetsorganisasjonenHuman Rights Watch dokumentert grove overgrep mot yazidikvinner.

Trygghet

På Brave Heart Trauma Center iDohuk stiller kvinnene seg i ring. De skal gjøre fysiske øvelser som hjelper dem å ta tilbake kontrollen over sin egen kropp. Wansa leder dem med lav og rolig stemme. De strekker armene mot gulvet og puster ut, reiser seg opp og puster inn. Strekker armene mot taket og gjentar pusteøvelsene.

Wansa leder dem videre gjennom kneløft og dansetrinn. Til slutt rister de løs og legger seg på gulvet.

– Kjenn på teppet, sier Wansa. – Teppet minner oss på at vi er i Dohuk. Vi er trygge.

Noen av IS-fangene ble plassert i fabrikklokaler og måtte sove rett på sementgulvet.

Når en ny gruppe yazidi-kvinner kommer til senteret, handler de første ukene om å etablere trygghet og bli kjent med de daglige rutinene. For mennesker som har levd med så ekstreme påkjenninger, tar det tid å føle seg trygg. Mange yazidikvinner føler seg slett ikke trygg, selv om de er kommet til Kurdistan. For de som har mistet sine menn og lever alene med ansvar for små barn i flyktningleirer, kjennes livet fremdeles svært usikkert.

LES OGSÅ:Faren var geriljakriger, selv er hun politiker, begge slåss for Kurdistan

Desto viktigere er det at de kan oppleve senteret som et trygt sted

– Vi har fem temaer som vi arbeider med, forteller Gry Tangstad. Hun er prosjektleder for Refugee Alliance i Irak. – Trygghet er det første. Så handler det om å kjenne seg rolig, føle fellesskap, være en del av verden og livet igjen, oppleve å kunne mestre, og det siste temaet er håp.

Minner

Jeg blir bedt om å være svært forsiktig når jeg besøker senteret. Utfordrende spørsmål om opplevelsene i fangenskap kan gjøre stor skade. De ansatte har som prinsipp ikke å spørre og grave. De har erfart at kvinnene åpner seg og snakker når tiden er moden og de føler seg trygge.

Det er bare lokale medarbeidere til stede den besøker senteret. En av dem forteller hvem jeg er. At jeg er redaktør i en norsk avis, og at de kan snakke med meg hvis de vil, men at ingen må føle seg presset.

De vil. De overlevende kvinnene viser en uventet åpenhet. En etter en kommer de med mobilene sine og viser bilder av familiemedlemmer som de har mistet. Disse bildene er de eneste minnene de har.

Et av mobilbildene viser en liten jente med krøllete hår og smokk. Hun er knapt to år.

– Det er datteren min, sier kvinnen som holder mobilen. – IS holder henne som fange iRaqqa i Syria. Hun er der sammen med svigerinnen min.

Den yngste kvinnen i gruppen er blant de heldige, hvis går an å bruke et slikt ord. Hun slapp fri etter ett år og syv måneder sammen med foreldrene, fem brødre og tre søstre. Kvinnen er ikke mer enn 17 år, men hun ser mye eldre ut. Hun er svært medtatt. Det meste av tiden holdt hun seg skjult i et mørkt rom for å unngå å vekke IS-krigernes oppmerksomhet.

– Den lange tiden i mørke har gitt henne problemer med synet, forteller de ansatte på senteret.

Savnet

En annen av kvinnene viser bilde av mannen, faren, svigerfaren og to svogere. De har status som savnet.

– IS delte befolkningen i to grupper den dagen de tok landsbyen vår. Mennene ble samlet i den ene gruppen. Kvinner og barn i den andre. Det siste jeg så før de kjørte oss vekk, var at mennene lå på bakken med armene foldet bak hodet. Så hørte jeg skudd, forteller hun.

Trolig endte livet deres da de lå der på bakken. Hun vet ikke. Hun håper så inderlig at de fremdeles er i liv, men sjansene er små.

Det kurdiske direktoratet for yazidi-saker meldte nylig at 22 massegraver er avdekket iSinjar-området etter at IS angrep i august for to år siden. 360.000 yazidier ble fordrevet. 1293 ble drept.

Direktoratet slo dessuten fast at over 6386 yazidier ble kidnappet av IS. 3799 holdes fremdelles fanget, ifølge det kurdiske nyhetsbyrået BasNews.

Helbredende fellesskap

Det er tid for mat. De ansatte på senteret har laget deilig lunsj. Ris med kjøtt, linsesuppe, salat, hummus og oliven settes på bordet. Kvinnene nyter måltidet.

Etter maten er det denne dagen frie aktiviteter.

– Det er viktig at de får kjenne at de er fri og kan gjøre det de vil, sier Wansa.

Den åtte år gamle jenta finner en malebok og setter seg til å fargelegge. To av kvinnene strikker. 17-åringen legger seg på madrassene og hviler. Etter en stund setter Susan, en av de ansatte, seg bort til ungjenta og stryker henne over håret.

– Det er masse omsorg, klemmer og smil hos oss. Godhet er faktisk god traumebearbeidelse, forklarer Gry Tangstad.

På Brave Heart Trauma Center møter kvinnene mennesker som står sammen med dem i sorgen og som forstår hva de har mistet. Fellesskapet mellom kvinnene er helbredende i seg selv.

– Men det er også et pustehull der mor får tid til å dusje, får klipt håret, får massasje eller blir sminket. Det er mye god helse i å bli tatt vare på og stelt med.

– Og noen ønsker bare å sove, sier Tangstad og forteller om en mor på en tidligere gruppe som sov en time hver gang hun kom til senteret, fordi dette var det eneste stedet der hun følte at hun kunne sove trygt.

– De er blitt fortalt at de er dyr og behandlet slik også. Da er det vår oppgave å få dem til å føle seg som verdifulle mennesker igjen, sier Saltbones.

Reportasjereisen til Irak er støttet av stiftelsen Fritt Ord.