Monica fikk ansiktet ødelagt av syre

Midt på gata i New Dehli kastet en mann en bøtte med syre over toppstudenten Monica Singh.

– Livet mitt har endret seg, sier den indiske kvinnen til en fullsatt konferansesal under FNs kvinnekommisjon i New York.

– For ti år siden var jeg en pasient. Jeg satt i en rullestol og ville aldri trodd at jeg skulle tale i FN, sier Singh.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Lavmælt og tydelig forteller hun sin historie foran hundrevis av representanter fra hele verden under FNs kvinnekommisjon hvor vold mot kvinner er et sentralt tema.

– 46 operasjoner har rekonstruert kroppen og ansiktet mitt. Kjærlighet fra familie og venner har skapt meg på nytt, sier hun.

– Jeg var bokstavelig talt død. En hel bøtte med syre ble helt over meg.

Sa nei til frieri

Hun var en toppstudent i design ved National Institute of Fashion Technology i New Dehli i India. En venn som hun hadde kjent i seks år hadde fridd, men han ville at hun skulle forlate foreldrene, utdannelsen og karrieren. Hun avslo frieriet.

Han ringte henne mens hun kjørte bil og ba henne rulle ned vinduet slik at han kunne se henne, siden han var i nærheten. 19-åringen gjorde som han foreslo, men i stedet kom en mann på sykkel og kastet en bøtte med syre over henne.

– Jeg var midt i veien, skjønte ikke hva som skjedde og ropte «hjelp!». Sakte brant syren gjennom klærne og huden. Jeg skrek. Det var ikke jeg som skrek, men min sjel.

Hun forteller at folk så hva som skjedde, men det gikk lang tid før noen prøvde å hjelpe og fikk brakt henne til sykehus. Da hun kom dit, var skadene omfattende over hele kroppen.

– I syv måneder lå jeg i sengen som et spedbarn. Jeg kunne ikke snakke. Jeg kunne ikke si «mamma» og «pappa». Min far spurte meg: «Hva vil du?» Jeg var en av Indias toppstudenter. Jeg ville tilbake og fullføre det jeg hadde begynt på.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også leserinnlegg:Vold mot kvinner starter med menn

Dekket ansiktet

I åtte år dekket hun ansiktet sitt med et svart sjal.

Hun kom tilbake på skolen, hvor de sa: Vi ser ansiktet ditt er forandret, men du har den samme stemmen.

– Jeg vet jeg ser annerledes ut i speilet, men jeg aksepterer meg selv som jeg er. Som en overlevende etter syreangrep taler ansiktet for seg selv. Jeg har ikke et symmetrisk ansikt. Hver dag tar jeg medisin. Det er ikke lett. Men det er heller ikke vanskelig.

Singh ser ut over salen i FN-bygningen som er helt stille. Noen feller tårer.

– Jeg er opptatt av at dette kunne brukes som et livsforvandlende øyeblikk.

– Jeg vil fortelle alle at uansett hva du har opplevd, om det er voldtekt eller vold i hjemmet: Livet er ikke over. Fortsett å følge hjertet ditt.

Det er nå gått 13 år siden angrepet. Hun studerer design i New York og er ettertraktet foredragsholder. Hun har også startet sin egen organisasjon, Mahendra Singh Foundation.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også:Misjonsleder på FNs kvinnekonferanse

Voldtatt som barn

Ved siden av henne sitter Consolee Nishimwe, som nå er forfatter og foredragsholder.

Hun begynner med å rose Monica Singh.

– Det er en ære å sitte ved siden av deg. Du er en inspirasjon for oss alle.

Hun har en egen historie, som overlevende etter folkemordet i Rwanda. Da hundretusener ble drept i 1994, var Consolee en liten jente som flyktet sammen med foreldre og søsken. Faren ble drept. Besteforeldrene og tanter og onkler ble drept. Så voldtok soldatene den lille jenta.

– Etter voldtekten klarte jeg å slepe meg bort til min mor. Etterpå trodde jeg aldri at jeg ville fungere igjen. Men takk Gud, jeg hadde en mor. Mange overlevende hadde ingen skulder å hvile hodet sitt mot. Mor minnet meg hele tiden om at jeg måtte være sterk. Hun gav meg mot til å være sterk.

Les også:Ensom kamp for Kongos voldtatte

HIV-positiv

Etter voldtektene fikk hun konstatert at hun var HIV-positiv.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg er heldig, for jeg bor i et land hvor jeg kan få helsehjelp. Mange kvinner kan ikke det, sier hun. De siste 15 årene har hun bodd i USA hvor hun får hjelp med traumebehandling.

Hun skrev sin historie og i 2012 gav hun ut boken «Tested to the Limit: A Genocide Survivor´s Story of Pain, Resilience and Hope».

– Det hjalp meg å skrive om ting jeg trodde jeg ikke kunne skrive om, sier hun.

Hun ser ut over den internasjonale forsamlingen i FN.

– Nå snakker jeg på vegne av kvinner i Syria og Irak. De lider. Jeg kan ikke være stille.

Les også:Ondskap uten grenser i Nord-Irak

Gift som 15-åring

Naila Amin tar ordet. Hun er student og kom til New York fra Pakistan sammen med familien som fireåring. Som 12-åring ble hun forlovet med en 13 år eldre fetter da de var på ferie i Pakistan. Tre år senere ble hun giftet bort til fetteren i foreldrenes hjemland.

I flere måneder var jenta gift med en voksen mann. En velutdannet onkel i Pakistan reagerte på ekteskapet, kontaktet den amerikanske ambassaden, som klarte å få henne tilbake til New York.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nå er hun gjenforent med familien.

– Min far har sagt «Unnskyld. Jeg visste ikke bedre».

Les også:11-åring gift da hun søkte asyl i Norge

Hilser til faren

Hun ser opp på kameraene i salen og snakker til faren som følger sesjonen på tv-link.

– Jeg vet du ser på fra Dubai, sier hun.

– Jeg elsker deg.

Så ser hun tilbake på salen og refser politikere.

– Hvordan kan man fengsle pedofile, men tillate at en mann gifter seg med en 12 år gammel jente? spør hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hun studerer i dag sosialt arbeid, har startet egen organisasjon for tvangsgifte barn og ønsker å åpne egne fosterhjem for dem.

Les også:Reddet flere tusen fra barneekteskap

Bussbombe

Ved siden av Amin sitter Sarri Singer, en amerikansk kvinne som sa opp jobben og flyttet til Israel for å jobbe med terrorofre. 11. juni 2003 satt hun på buss nummer 14 i Jerusalem på vei til en venn. Da gikk bussbomben av.

– Lukker jeg øynene, ser jeg alt. Etter bomben var alt stille. Det var skremmende. Det var lyden av død, sier Singer.

Hun husker de små detaljene. Den gamle damen som holdt henne til hjelpemannskapene kom. All vennligheten og hjelpen hun fikk etterpå.

– Jeg nekter å hate, sier hun.

– Jeg vil leve for å vise vennlighet til andre slik andre har vist vennlighet til meg. Livet er for kort til å hevne ødeleggelse med mer ødeleggelse.

Alle i salen reiser seg og applauderer for de fire kvinnene som har delt sin historie.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.