Mistenker at skolen skulker RLE
Lærerstudenter opplever at RLE-timene ofte blir brukt til andre ting. Nå skal høgskoler på Vestlandet forske på om RLE-timene blir brukt som de skal.
- Lærerstudenter i praksis på skoler ser stadig vekk at RLE-timene blir brukt til andre ting. Faget blir en salderingspost, og mye undervisning forsvinner, sier Berit Nøst Dale, høgskolelektor ved NLA Høgskolen Bergen.
Hun er leder for Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet sin storseksjon i RLE, som har tatt initiativ til å forske på saken. Det er høgskolene i Volda, Bergen og Stord/Haugesund som sammen med NLA skal forske på hvordan RLE-timene blir brukt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Midt i oktober skal nettverket diskutere hvordan forskningen skal gjennomføres. Forskningen blir satt i gang i løpet av dette studieåret.
- Hvordan blir faktisk RLE-timene brukt, og har de like mange timer som de skal ha? Hvilke lærebøker som blir brukt og hvordan de brukes er spørsmål som vi i forskningsgruppen lurer på.
- Mistet status?
I norske skoler bestemmer hver skoleeier timetallet for RLE-faget per uke, men må forholde seg til et samlet antall timer fordelt fra første til tiende trinn. Det kan bety at klasser på noen trinn kun får én time i uken med religionsundervisning.
- Hva kan det bety dersom det viser seg at mistanken stemmer, og at RLE-faget brukes til andre ting?
- Det kan være en nedprioritering av faget i skolen, og det kan være at noen synes at det er vanskelig å undervise i RLE. Kanskje har de ikke kompetente lærere, slik at faget blir satt til ufaglærte, og at det ikke har noen status, rett og slett, sier Dale.
Bekymret for faget
- Hvorfor vil dere forske på dette?
- Bakgrunnen er en generell bekymring for faget. Det er bekymring for om det har kommet så langt at det kan diskuteres om praksisen i skolen underbygger påstander om at RLE heller kunne blitt lagt til samfunnsfaget.
Utdanningsinstitusjonene er også bekymret for det faktum at det ikke er obligatorisk lærerutdanning i RLE-faget lenger, og at få lærerstudenter har valgt faget.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Det som skjer i grunnskolen, henger sammen med lærerutdanningen, sier Dale.
Faget trenger ro
Det er nå fem år siden RLE-faget ble innført, og 16 år siden faget ble et flerreligiøst religions- og livssynsfag.
Det har vakt stor debatt at KrF har fått gjennom at RLE-faget skal hete KRLE, der K-en står for kristendom.
Høgskolelektoren mener det er nesten parodisk å få K-en inn i navnet på RLE-faget, slik KrF har fått gjennomslag for sammen med den blå regjeringen.
- Det blir fryktelig mange bokstaver etter hvert. Vi mangler bare F for filosofi. Det er litt dumt, nå blir det så mye bråk igjen. Faget har endelig fått være litt i fred. Lærerne må få ro til å konsentrere seg om faget, sier Dale.
- Det viktige for meg er å få religionsfaget inn i lærerutdanningen. Dette er kompetanse som alle lærere bør ha, ikke bare i RLE-timene, men på skolen totalt sett, sier hun.
DAGEN
RLE-faget
Innført i 2008, etter dommen i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg mot KRL-faget i 2007. Norge ble felt på at det var en kvalitativ forskjellsbehandling av kristendom i forhold til andre religioner, kombinert med en redusert fritaksrett.
Barn skal ha 427 skoletimer med RLE mellom 1. og 7. klasse. Ungdom i 8.-10. trinn skal ha over 150 timer samlet sett, ifølge Utenriksdirektoratets ordinære fag- og timefordeling for dette skoleåret.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
