- Min datter skal aldri omskjæres
Når trommene høres uavbrutt i flere uker, betyr det at en omskjæringsseremoni pågår i landsbyen i det sørlige Senegal.
Et lite tog beveger seg sakte på stien over rismarka. Forrest går en mann med tromme, han slår på den med jevne mellomrom.
Så følger kvinner med kurver på hodet. Bak dem sju-åtte små skikkelser, tullet inn i tepper som dekker hodet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De er jenter som er blitt omskåret, kanskje for et par uker siden. De skal til havet for å renses som en del av ritualet. Fatouh vet hvordan jentene har det.
- Jeg var fire år, tror jeg.
Faotuh ler, som om det er en veldig god historie hun skal fortelle. Det gjør Adia også. De er 26 og 19 år, fra forskjellige landsbyer i Sør-Senegal og omskåret, som jenter flest. Aida var 9 år, og begge husker det altfor godt.
En fin dag
- De voksne sa til oss jenter at vi skulle ha en fin dag sammen med de voksne kvinnene. Vi gledet oss og sang at i morgen skal vi spise bananer og kjeks, sier Fatouh, og ler: - Det ble ikke akkurat sånn!
De samlet seg i et avsidesliggende hus og danset og sang. Seint på natta ble de vekket og stilt opp i ring. Rundt sto kvinnene, mange var deres egne mødre.
- De sa vi skulle løfte opp skjørtet over hodet, så vi ikke kunne se.
De gjorde det, og så ble den første jenta båret bort. De la henne ned i en grop i bakken og holdt armer og bein fast.
Jentene forsto at noe fælt skulle skje, men kunne ikke rømme og ble slått hvis de snakket. Men de hørte skrikene, selv om trommer og sang skulle overdøve dem.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Adia forteller at hun fektet med armene, dro vekk skjørtet og fikk se kvinnen med kniven.
Klitoris ble skåret bort. Såret blødde sterkt. Etter en stund strødde kvinnene pulver fra en tørket urt i såret.
- Det sved som pepper. Fatouh gråt og gråt, og smerten varte i flere uker.
Noen dør
I to-tre uker var de var i skogen mens trommene og voktere holdt onde ånder borte.
Det hender det går helt galt likevel. Ifølge Fatouh døde to av jentene som ble omskåret sammen med henne.
- De kan ikke ta dem med til sykehuset, for ingen menn må se dem, forteller jentene. Familien kan bare tie og tro at det var meningen at datteren skulle dø.
Ingen har lov til å snakke etterpå om det som skjer i bushen, men Fatouh og Adia tør det nå.
Fatouh var bestandig redd for lillesøsteren, selv om moren hadde lovet at Sirah skulle slippe omskjæring. En dag møtte Fatouh syngende kvinner og menn med greiner i hendene, og hun skjønte at de gikk rundt og hentet jenter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Jeg løp hjem og sa til Sirah og sa at hun måtte gjemme seg under senga. Jeg låste døra, kastet nøkkelen og løp min vei, forteller hun. Helt til søsteren var blitt 18 år, fryktet Fatouh at landsbykvinnene skulle hente henne.
Utstøtt
Fatouh og Adia er sikre på en ting: Får de døtre, skal de ikke omskjæres. Mye er i ferd med å endre seg. Omskjæring diskuteres kvinner imellom, og i byene er det tema på skolen og kampanjer på TV. Men vanen et seiglivet. Jenter som ikke blir omskåret, blir lagt merke til.
- De gjør tegn som henspiller på det som skjedde, og når du ikke responderer er du avslørt. Hun kan ikke spise av vårt fat, hun kan ikke danse sammen med oss, for hun har ikke «vært i bushen», sånn driver de på, sukker Fatouh.
Hva verre er, det kan fortsatt være vanskelig å gifte seg hvis du ikke blir omskåret, for de fleste vil ikke ha en uomskåret kvinne i familien.
NTB
