Mer tigging med Høyres politikk

Deler av Høyres forslag til utviklingspolitikk vil gi mer tigging etter penger fra det norske folk, mener Folkehjelpen. - Ikke tilfelle, svarer partiet.

- Der­som or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne skal skaf­fe egen­fi­nan­sie­ring i langt stør­re grad enn i dag, vil vi få en vel­dig uhel­dig drei­ning mot flere «tig­ger­te­le­fo­ner», flere kam­pan­jer som viser de gam­mel­dag­se «sult­ne barn i Afri­ka»-ste­reo­ty­pi­ene og rett og slett mer «mas» om pen­ger fra oss til det nors­ke folk, sier po­li­tisk råd­gi­ver i Norsk Folke­hjelp Inge­borg Moa.

Peter Git­mark, Høy­res tals­mann på ut­vik­lings­po­li­tikk, mener Moa burde vite bedre.

- Hadde hun lest for­sla­get vårt ville hun fått med seg at dette ikke er Høy­res po­li­tikk. Vi leg­ger ikke opp til noe krav om egen­fi­nan­sie­ring, men at or­ga­ni­sa­sjo­nen bør ha egen­in­ter­es­se av å øke denne fordi det gjør dem mer ro­bus­te og uav­hen­gi­ge av sta­ten, sier han til Dagen.

Les også: Tok med Kjell-Elvis og norske faddere til konfliktområde

- Det kan bli hoderystende galt, sier Stein

Inn­spill

Peter Git­mark for­tel­ler at par­ti­et, etter å ha lan­sert for­sla­get til ut­vik­lings­po­li­tikk, har hatt mange sam­ta­ler med or­ga­ni­sa­sjo­ner med stør­re eller mind­re be­kym­ring for for­sla­get.

- Det går sær­lig på punk­te­ne om én-pro­sen­ten og an­tall land som Norge gir bi­stand til, sier han.

Kom­mu­ni­ka­sjons­sjef i Flykt­ning­hjel­pen, Rolf Vest­vik, er på sin side ikke be­kym­ret for et re­gje­rings­skif­te.

- Vi tror ikke vi vil opp­le­ve dra­ma­tis­ke kutt med Høy­res po­li­tikk. Vi er ikke så av­hen­gig av sta­ten. 60 pro­sent av våre mid­ler kom­mer der­fra, andre er oppe i 90 pro­sent. Det å ta en gjen­nom­gang av or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne som får mid­ler er bare po­si­tivt, sier han.

Hel­ler ikke Norsk Folke­hjelp, en or­ga­ni­sa­sjon med basis i fag­be­ve­gel­sen, er be­kym­ret.

- Kra­ve­ne våre vil være de samme til alle re­gje­rin­ger. Den nå­væ­ren­de re­gje­rin­gen har vært ty­de­li­ge­re enn op­po­si­sjo­nen på en del saker, blant annet for­de­lings­spørs­mål i ut­vik­lings­sam­ar­bei­det og en krys­tall­klar hold­ning til at Norge skal be­vil­ge én pro­sent av stats­bud­sjet­tet til ut­vik­lings­sam­ar­beid, sier Moa.

Les også: Hjelp til selvhjelp = ansvar for egen utvikling

Ver­dens ri­kes­te land

For­sla­get til Høyre opp­fyl­ler ikke at én pro­sent av stats­bud­sjet­tet skal gå til ut­vik­ling og bi­stand.

- Det er tul­le­te å kutte dette til 0,7 pro­sent. Det er et håp­løst for­slag som vil ta mye av opp­merk­som­he­ten fra andre for­slag og andre vik­ti­ge de­bat­ter, sier Vest­vik.

I siste num­mer av Bi­stands­ak­tu­elt er også parti­sek­re­tær i Ar­bei­der­par­ti­et, Ray­mond Jo­han­sen, be­styr­tet over dette.

- Vi har opp­levd en øko­no­misk vekst fra 1992 og fram til i dag uten side­styk­ke, og så skal vi kutte mil­li­ar­der til de fat­tigs­te, spør Jo­han­sen re­to­risk i bladet.

Git­mark sier målet om én pro­sent er gam­mel­dags og har et en­si­dig bi­stands­fo­kus på ut­vik­lings­po­li­tikk. Dette går på be­kost­ning av kva­li­tet og ef­fek­ti­vi­tet, sier han. Han spil­ler bal­len til­ba­ke til Jo­han­sen.

- Den store øk­nin­gen i bi­stands­pot­ten de siste årene har vært sat­sin­gen på skog­vern. Det har ikke noe med bi­stand å gjøre og bør ut av pot­ten. Tar man bort den har re­gje­rin­gen hver­ken i fjor, i år eller til neste år klart å opp­fyl­le én-pro­sen­ten.

Kutt land

At Høyre ville kutte ut pro­sjek­ter i La­tin-Ame­ri­ka og kun satse på Afri­ka, har falt en del tungt for brys­tet.

- Mitt spørs­mål er om det er rik­tig at Norge, et så lite land, skal satse så bredt som de i dag gjør i ut­vik­lings­ar­bei­det? An­tall land må kut­tes, og en viss kon­sen­tra­sjon tror jeg alle øns­ker, sier Git­mark.

Han får noe støt­te fra Kir­kens Nød­hjelp.

- 112 land er for mye. Men vi ad­va­rer mot en vel­dig streng kon­sen­tra­sjon om Afri­ka. Fat­tig­dom­men er stor langt uten­for Afri­ka, sier Wen­che Fone, leder for ut­vik­lings­po­li­tisk av­de­ling til Bi­stands­ak­tu­elt. Dagen