Menneskerettsgrupper ber Myanmar stanse volden mot rohingya-folket

Menneskerettighetsforkjempere ber innstendig Myanmar og det internasjonale samfunn stoppe voldshandlingene i delstaten Rakhine.

– En ordre er nok til å stanse alt, sier Kyaw Win, sjefen for Myanmars nettverk for menneskerettigheter. Han sikter til den mektige posisjonen som Myamars hærsjef, general Min Aung Hlaing, har.

Forrige ukes brutale offensiv mot rohingya-folket har tatt livet av minst 400 mennesker. Over 120.000 har klart å ta seg over grensen til nabolandet Bangladesh, der 400.000 rohingyaer allerede lever i provisoriske leirer.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sier at tallet tirsdag er kommet opp i 123.000 siden kampene blusset opp i slutten av august. UNHCR sier at de som har klart å krysse grensen, jevnt over er i svært dårlig forfatning.

Sutne, svake og syke

– Mange har gått i dagevis, de har gjemt seg i jungelen og krysset fjellområder og elver med det lille de har kunnet redde fra husene sine. De er sultne, svake og syke, sier FN.

Human Rights Watch ber Myanmars sivile leder, fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, om å fordømme volden mot rohingya-folket. Men Suu Kyi har ikke sagt noe offentlig siden den siste runden i kamphandlingene brøt ut.

– Hun har moralsk autoritet. Hun har det burmesiske folkets støtte. Men hun bruker ikke denne myndigheten når hæren går etter rohingya-folket. Det er en skam, sier Phhil Robertson, visesjef for HRWs kontor i Asia.

Han legger til at vinnere av Nobels fredspris er pålagt visse internasjonale moralske forpliktelser gjennom det å være utkåret til en slik pris.

Press

Human Rights Watch ber også det internasjonale samfunn om å øve press på regjeringen i Myanmar for å få stanset forfølgelsen av rohingya-folket. Særlig er det grunn til å se på det voksende problemet med sterk underernæring av barn.

Myanmar-nettverket sier i en rapport som ble lagt fram tirsdag, at forfølgelsen av muslimer i Myanmar har økt etter at Suu Kyi fikk den spesielle posisjonen som landets sivile leder.

Rohingyaene har problemer med å skaffe seg identifikasjonspapirer, de har problemer med å etablere provisoriske moskeer og blir fordrevet der myndighetene oppretter «muslimfrie» landsbyer.

Sprer seg

Undertrykkelsen av rohingya-folket, som i all hovedsak lever i den nordvestlige delstaten Rakhine, sprer seg til andre deler av landet, sier Burmanettverkets leder Kyaw Win.

– Som muslim kan jeg ikke bevege meg hvor jeg måtte ønske i landet, sier Win- Han betegner forfølgelsen som en systematisk og kalkulert strategi for å få rohingya-folket bort fra Myanmar.

Rapporten bygger på samtaler med 350 flyktninger fra 46 landsbyer som er blitt berørt av den siste runden med kamper. Rohingya-opprørere gikk i slutten av august til et samordnet angrep på minst 20 politistasjoner og tok livet av mange politifolk. Hæren gikk resolutt til motaksjon, med en brutalitet og intensitet som gjorde at FN kalte reaksjon noe nær etnisk rensing.