Menighetsvekst i skyggen av Paris-terror

Å ha gudstjeneste utenfor porten og å snakke med folk som går forbi, har vist seg effektivt for den ferske menigheten i Creteil.

– Vi startet med en håndfull mennesker i januar 2014, sier Rafi Rakotovao.

– Siden juni har vi hatt møte hver søndag, og nå er vi 40 mennesker på gudstjenesten. Det er veldig oppmuntrende.

Forstedene rundt Paris har et blandet rykte. Sosial nød, store grupper av innvandrere, høy arbeidsledighet og dårlige boforhold gjør at disse områdene sees på som arnested for uro og vold. Flere av områdene ble kraftig bygd ut på 1960-tallet, for å huse nye innvandrere.

Creteil er litt annerledes. Bydelen, som egentlig er en egen by med over 90.000 innbyggere og ligger sørøst for sentrum, huser et svært universitet og et stort sykehus. 32.000 studenter setter sitt preg på området.

Satse

I mange år ønsket den protestantiske kirken Eglise protestante unie de France å få opp et arbeid her. Men de manglet ressurser. Etter å ha kontaktet partnerne i Det Norske Misjonsselskap (NMS), ble Rafi og kona Mary engasjert i arbeidet med å plante menighet. De to har jobbet i Frankrike siden midten av 1980-tallet, og for NMS siden 1990.

Og altså nå i noen år som pastorpar i Creteil.

– Beskriv denne bydelen Rafi.

– Det er en rolig bydel. Det som gjør den litt annerledes enn andre er at vi har et stort jødisk miljø her ute. Mellom oss kristne og det jødiske miljøet er det et godt samarbeid. Med muslimene er ikke samarbeidet like nært, selv om det på offisielt plan uttrykkes respekt og forståelse. Men vi opplever ikke at det er noe spenning mellom gruppene.

Likevel forekommer det hendelser. I fjor ble et ungt jødisk par angrepet i sitt hjem. Etterforskningen fant ut at bakgrunnen var antisemittisme.

– Denne hendelsen sjokkerte Creteil. Alle religiøse samfunn gikk klart ut og fordømte det som hadde skjedd.

God samtale

Også terrorangrepet 14. november har de religiøse i Cretiel i fellesskap tatt avstand fra. Menigheten selv hadde ingen som ble rammet. Men pastoren sendte ut eposter til alle med spørsmål om hvordan de hadde det.

– Vår sønn drar ofte inn til Paris på fredagen. Denne fredagen satt han barnevakt for sin yngre søster, så han var ikke i sentrum. Han kunne fint ha vært i området hvor det smalt, sier Rafi og trekker på skuldrene.

Rafi merket etter angrepet på Charlie Hebdo i januar at det var behov for menigheten. En gang i måneden har de utemøte, rett utenfor porten. Der deler de ut kaffe og samtaler med folk. Det at det også er marked på søndagene gjør at mange kommer forbi menighetens kaffebord.

– Etter Charlie Hebdo merket jeg at folk mer enn før stoppet for å prate om det som hadde skjedd. Vi ble en lyttepost for lokalområdet, og de fikk mulighet til å «tømme seg». Franskmenn er svært sekulære, det er ikke mye religion blant folk. Men de trenger også noen å snakke med, noen som lytter til dem. Det er vår rolle her, å lytte til menneskene

God effekt

Den myke tilnærmingen til nabolaget har hatt effekt. I sommer, når de ikke hadde utemøter, spurte folk naboen om når møtene skulle starte opp igjen.

– Månedlig har vi nye folk som blir med på de vanlige søndagsmøtene på grunn av utemøtene. Det morsomme er at vi er rundt 40 hver søndag nå, men det er ikke de samme hver gang. Hadde alle kommet samtidig ville vi vært 70, ler han.

– Hva gjør dere videre fremover?

– Nå skal vi prøve å starte husgrupper. Flesteparten av de som kommer hit bor i nærheten. Vi vil også se på om vi kan starte Alpha-kurs, men vi vil ikke gape over for mye nå. En ting av gangen. Og ­førsteprioritet er husgrupper.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.