Mener makteliten forakter kristne verdier
Hanne Nabintu Herland legger ingen fingre imellom når hun presenterer sitt seneste bokprosjekt. Med 15 andre på laget refser hun de sittende makthaverne og håper åpenbart på et politisk skifte til høsten.
Presentasjonen av «Ny vind over Norge» skjer i dag.
Herland har hatt redaktøransvaret for den politiske antologien der partilederneErna Solberg iHøyre ogSiv Jensen iFremskrittspartiet topper laget.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Regjeringsaspirantene har i boka følge av partifellene Torbjørn Røe Isaksen, tidligere kulturminister Lars Roar Langslet, teologenBernt T. Oftestad, KrF-eren og redaktørenBjarte Ystebø, sexologen Kristin Spitznogle, den norsk-irakiske forfatteren Walid al-Kubaisi - ogHerland selv.
Hun presenterer boka som «et konstruktivt samarbeid mellom en rekke stemmer på høyresiden», et prosjekt som er blitt til gjennom langvarig kontakt med dem.
- Vi mente det var på tide å lage et fellesprosjekt for å vise fram noen av de konservative og liberale holdningene samt idealet om respekt for forskjellighet som kjennetegner høyresiden. Dette står i motsetning til holdningene i de sosialistiske elitene der det gjelder å tenke i takt, sier Herland til Dagen.
Til høyre i politikken mener hun det er en helt annen tenkemåte.
Sammensatt
Bidragsyterne er slett ikke bare Høyre-folk og Frp-ere. Her er det også partipolitisk uavhengige, og noen unntak fra venstresiden, som al-Kubaisi.
Boka har kanskje flere blå tråder snarere enn én rød, men det er likevel en viss bredde i tematikken. Forfatterne er dels innbyrdes uenige, men redaktør Herland sier at nettopp uenighet ikke er et problem, men sunt. Dermed havnet de mellom to permer sammen.
- Respekten for uenighet er en viktig side ved moderne konservatisme. Det er ikke et mål at alle skal bli enige til slutt. Det er noe man ser mer av i sosialismen. Respekten for forskjellighet er et ideal som definerer konservatismen, sier Herland.
Det er 15 av landets opinionsdannere hun har samlet. De skriver om mangt, men mest om konservative og liberale strømninger i motsetning til statlig overformynderi. De går inn for mer personlig frihet og at individene tar ansvar i fellesskapet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Advarer mot overmot
Stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen ble tiltrukket nettopp av at det var ulike stemmer som skulle fram.
- Noe av det jeg syntes var spennende, var at det er et ganske stort spenn blant forfatterne, fra Ystebø som kommer fra et tydelig kristent miljø, til Minerva-redaktør Nils August Andresen, sier Røe Isaksen.
- Boka viser fram likheter og forskjeller hos dem som definerer seg selv på høyresiden, og understreker at dette er personer som kan ha fruktbare meningsutvekslinger. Jeg er uenig med en del av de andre bidragsyterne, sier Røe Isaksen.
Han har skrevet en ideologisk artikkel og holdt seg unna praktisk politkk. I stedet skriver han at ydmykhet og forsiktighet er viktige konservativ dyder.
- Jeg skriver ikke om Høyre-politikk, men om konservatismen som idéretning. Det er en slags advarsel mot en altfor overmodig politikk som gaper over for mye. Politikken hverken kan eller bør løse alt.
Konservativ renessanse
«Vi trenger en ny konservativ renessanse som bevisstgjør oss for viktigheten av solidaritet, høflighet, kvalitet, verdien av samværet i familien, god kommunikasjon med de unge, tid til de eldre og å hjelpe de evnerike til å lykkes», skriver Herland i forordet.
- «Ny vind over Norge» er nesten vekkelsessjargong?
- Jeg vet ikke hva du mener med det, men vi ønsker oss en regjering som vil satse på privat initiativ og som oppmuntrer til konkurransedyktighet og kvalitet. Vi vil at det norske samfunnet skal utvikle seg slik at vi har større respekt for vår kristne kulturelle arv og dens viktige verdier, sier Herland og kommer inn på arenaer som kristne friskoler og respekten - eller mangelen på sådan - for kirkens budskap.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Det er blant annet de kristne kulturverdiene og idealene som har bidratt til å forme oss til en slik sterk nasjon, sier hun og mener å se en påfallende forakt for de kristne verdiene i maktelitene, mens det i befolkningen finnes en sterk støtte til kirken.
Hun mener det er viktig å finne gode måter å forholde seg til nye kulturelle innslag på.
- Men vi må være forankret i våre egne verdier for å kunne håndtere globaliseringen, sier hun og mener klart at venstresiden har sviktet i dette stykke.
- En blå regjering vil trenge en del år for å rette opp alle de skavanker som er blitt iverksatt under den nåværende regjeringen. Vi vil ikke se forskjeller med en gang, men denne boken snakker om verdigrunnlaget, de store diametralt motsatte verdiene som venstre- og høyresiden bygger på, og synliggjør effektene, sier hun.
Hudfletter makteliten
Herland tar ikke med silkehansker på de nåværende makthaverne.
- Venstresiden ønsker en sterk stat der en sterk elite styrer over folket, hevder Herland som mener sentralisering av makten fører til at norske kommuner har for lav egenstyring.
- Pengene sendes til Oslo, og der sitter Arbeiderparti-eliten og bestemmer hva pengene skal gå til. En viss svenske (Sveriges tidligere næringsminister Bjørn Rosengren, red. anm.) betegnet Norge som den siste kommuniststat, påminner hun.
Herland hevder at makten er sterkt knyttet til noen få personer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Når statsrådene kjører i sine svarte biler, kan det mistenkelig minne om paradene på en viss rød plass i gamle dager, sier hun og trekker fram at evnen til å ta ansvar ikke er proporsjonal med makten.
- Etter 22. juli viser man total ansvarsfraskrivelse.En person som forlater skuta og leder Arbeiderpartiets ungdomsbevegelse, blir siden promototert som prototypen på landets nye lederskap. Politidirektøren kan ikke refses, for han er bestevenn av statsministeren som også er nær venn med sjefen for Norges største bank som igjen er gift med gruppelederen for Arbeiderpartiet i Oslo, sier hun og hevder:
- Det er snart ikke ledende stillinger i landet som ikke er besatt av eliten i Arbeiderpartiet. Dette ønsker ikke høyresiden. De ønsker mer makt tilbake til befolkningen. Maktspredning må til for å forhindre maktmistbruket. Det er en kjernetanke i konservativ tenkning, sier Herland.
Viser forskjellen
- Boka viser forskjellen mellom venstresiden og høyresiden, og enhver som velger, må være bevisst på hvilken side man velger. Man kan ikke siden sutre over utviklingen hvis man har stemt til makten ineffektive handlingslammede politikere, sier Herland.
Særlig ille mener hun det har gått med norsk skole etter åtte års SV-bestyrelse av Kunnskapsdepartementet. Hun ramser også opp svikt i barnevernet, mangel på kriminalitetsbekjempelse og vanskene i NAV som områder der venstresiden har ført en feilslått politikk.
Hun mener også de rødgrønne har hundset kirken.
- Den sentraliserte makten vil bestemme hva kirken skal mene og tenke. Her representerer høyresiden noe annet, sier hun.
- Vinner de borgerlige valget?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Det blir spennende å se hvem som vinner, men uavhengig av aktuell politikk trenger vi å definere konservativismen og liberalismen og spørre hvorfor vi trenger dem i Norge i dag.
- Denne boka vil være like aktuell etter valget, uansett hvem som vinner. Med den tar vi pulsen på et helt segment som definerer seg ut fra de klassiske kristne verdiene, sier Herland.
