Mener etnisk delte skoler viser at politikerne har sviktet

Politikerne har sviktet i å ta tak i den økende segregeringen i Oslo-skolen, ifølge en ny bok. Men bokens utgangspunkt møter motstand fra Oslo Høyre.

I den ferske boken «Skolevalget – om skoler som konkurrerer og elever som velges bort», som kommer ut på Manifest forlag denne uken, tar forfatter Ida Søraunet Wangberg et sviende oppgjør med utviklingen i Oslo-skolen.

Det begynte med et «velment råd» fra et familiemedlem om at nærskolen i Groruddalen som datteren etter planen skulle begynne på fire år senere, «ikke var så bra».

– Jeg ble paff. For meg som gikk på skole i Trondheim på 1990-tallet, var det mye med skolene som ikke var bra, men at noen skoler var «dårlige», mens andre var «gode», hørte jeg aldri noe om, forteller Wangberg til NTB.

Stadig mer delt

Hendelsen trigget forfatteren til å se nærmere på Oslo-skolen. Det hun fant, var en stadig mer klasse- og etnisk segregert skolehverdag med en økende andel både nær «blendahvite» og «helbrune» skoler.

Blant Oslos 136 barne- og ungdomsskoler er i dag minoritetsspråklige elever i flertall på 50 skoler, 19 av dem har en minoritetsandel på over 80 prosent og 9 skoler på over 90 prosent. Samtidig øker også andelen skoler med en minoritetsandel på under 10 prosent. I dag gjelder dette 23 skoler.

– Jeg spør meg hvilke muligheter for integrering og norskopplæring vi gir de ungene som går på skoler med omtrent ingen klassekamerater med norsk som morsmål, sier hun.

Minoritetsskoler velges bort

I statistikken fant hun også nøkkelen til å forstå hva somegentlig lå bak de diffuse stemplene som henholdsvis «gode» og «dårlige» skoler. Det handlet lite om kvaliteten på skolens undervisning eller tilbud. Det var derimot kvaliteter ved elevene som var avgjørende, skriver hun i boken.

Skoler med en stor andel minoritetsspråklige elever har over år systematisk blitt valgt bort – både av norske foreldre og av ressurssterke minoritetsforeldre.

– Frykt for at barna skal bli en minoritet i klasserommet og bekymring for det sosiale miljøet og at det faglige nivået blir for lavt, oppgis blant årsakene til skolebyttene.

Hun mener Oslo-politikerne, uansett politisk farge, i årevis har forsømt seg i å gjøre noe med utviklingen.

– Det er deprimerende å lese at Oslo-foreldre i nesten 30 år har etterlyst politiske tiltak for å hindre økende skolesegregering uten å bli møtt med noen politiske løsninger, sier hun.

Taper dobbelt på fritt skolevalg

Wangberg mener segregeringen startet for alvor etter at det tidligere Høyre-byrådet innførte fritt skolevalg, stykkprisfinansiering og offentliggjøringen av skoleresultater på starten av 2000-tallet.

– Men venstresiden har heller ikke tatt tak i det når de har hatt makten. Jeg er skuffet over at det sittende byrådet ikke har gjort mer, sier hun.

– Ideen bak fritt skolevalg var å gjøre alle skoler bedre, fordi de måtte skjerpe seg for å holde på elevene. Men når foreldrene først og fremst velger på bakgrunn av medelevers egenskaper, og ikke på bakgrunn av kvaliteten på skolen, er det ikke lett for skolene å gjøre en ekstra innsats for å forbedre seg, påpeker Wangberg.

Hun sier elevene på skolene som opplever elev-flukt, taper dobbelt. De får dårligere økonomi fordi de taper penger per elev som flytter, og elevene som blir igjen, mister muligheten til å bli løftet faglig av mer ressurssterke elever.

– Jeg mener politikerne i Oslo har sviktet den norske fellesskolens ideal om at tilbudet skal være like godt uansett hvilken skole du går på, sier Wangberg.

Sette minoritetstak per klasse

Wangberg foreslår en rekke tiltak for å snu utviklingen, blant annet å snevre inn retten til å velge bort nærskolen, og endre skolegrenser eller slå sammen skoler for å få en balansert elevsammensetning.

– Det bør komme et uttalt nasjonalt mål at ingen klasse eller skole skal ha mer enn en viss andel elever med særskilt norskopplæring, sier Wangberg, og anbefaler at grensen settes på maks 30 prosent.

– Det er mulig å gjøre noe. Første skritt er å anerkjenne at dette er et felt som kan styres gjennom politiske løsninger istedenfor å overlate utviklingen til markedsmekanismer og individuelle valg, sier hun.

Byråden kritisk til maksgrense

Skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), sier hun deler bekymringen for den økende segregeringen.

– I noen enkeltområder i byen er det et problem at skolene er segregerte og ulike hverandre, også noen naboskoler. Årsakene til søknader om skolebytte er likevel mange og sammensatte, og de skolene som opplever dette som et problem, må få målrettet hjelp til å løse sin situasjon, sier Thorkildsen.

Hun kaller flere av Wangbergs forslag konstruktive, blant annet hvordan inntaksområdene til skoler settes og boligpolitiske virkemidler, samt å endre finansieringen av skolene.

– Men jeg synes det høres problematisk ut å sette en slags grense for minoritetsspråklige med særskilt norskopplæring per skole eller klasse. Det høres nesten ut som om flerspråklighet gjøres synonymt med problem, og det er jeg grunnleggende uenig i, sier Thorkildsen.

Oslo Høyre uenig i utgangspunktet

– Jeg er ikke enig premisset om at barn av minoritetsspråklig foreldre er et problem eller utfordring for skolene. Vi har masse gode skoler i Oslo, og mange av skolene som scorer høyt på nasjonale prøver, har også en høy andel med minoritetsspråk, sier skolepolitiske talsperson i Oslo Høyre, Silje Lutro til NTB i en kommentar til enny bok om økende skolesegregering i hovedstaden.

Både høyre- og venstresiden i Oslo blir anklaget for å ha sviktet fellesskolen og økt segregeringen mellom skolene i boken «Skolevalget – om skoler som konkurrerer og elever som velges bort» av forfatter og journalist Ida Søraunet Wangberg, som kom ut på Manifest forlag denne uken.

I boken dokumenteres en stadig mer klasse- og etnisk segregert skolehverdag i Oslo-skolen.

Høyre vil frede skolekretsene

Oslos skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV)uttalte til NTB i helgen at byrådet blant annet ser på finansieringssystemet for skolene og på hvordan inntaksområdene til skoler settes for å forsøke å motvirke utviklingen.

Lutro oppfordrer Thorkildsen til å la skolekretsene få være i fred.

– Jeg mener det er en avsporing fra målet hvis vi begynner å flikke på skolegrensene og tror det gir noe resultater på elevens læring. Da må vi begynne i helt andre enden og lage gode skoler og ikke flytte rundt på noen få elever, sier Lutro til NTB.

– At Høyre er tafatte i integreringsarbeidet og ikke vil gjøre noe for å motvirke segregering i enkelte deler av byen, er verken nytt eller særlig overraskende, sier Thorkildsen i en kommentar.

– Inntaksområder til skolene justeres regelmessig, blant annet på grunn av endring i bosetting og befolkningens alder. At man da også tar hensyn til et mål om mangfoldige elevgrupper synes jeg er god politikk, sier hun.

Kvalitet viktigst

I boken legges hovedskylden på den økende segregeringen i Oslo-skolen på det tidligere Høyre-byrådet som på begynnelsen av 2000-tallet innførte fritt skolevalg, stykkprisfinansiering og offentliggjøringen av skoleresultater i Oslo-skolen.

– Når du nå 20 år etter ser hvor delt og segregert osloskolen har blitt, tenker du at denne politikken har feilet?

– Jeg tenker at begge sider av det politiske Oslo må ta ansvar all den tid vi begge har sittet i byråd, men osloskolen har over tid hatt veldig mye å være stolt av, og har vist at uavhengig av sammensetning på skolene, så kan skolene gjøre det veldig bra. Det som er viktig, er at det er høy kvalitet på skolen, at undervisningen er bra og at elever som trenger ekstra hjelp, får det, ikke den statistiske sammensetningen av elevgruppene, sier Lutro.

Frykter for fritt skolevalg

Hun frykter at SV fremover vil vinne fram i byrådet med sitt programfestede ønske om å endre ordningen med fritt skolevalg i grunnskolen, slik at søknad om skolebytte skal begrunnes med behov hos eleven.

Dette er også et av forslagene fra Wangberg for å redusere segregeringen. Forslaget er i dag ikke en del av byrådsplattformen som Oslo-byrådet, utgått av SV, Ap og MDG, styrer på bakgrunn av.

– Jeg har ikke tro på at man skal gjøre seg til overdommer overfor foreldrene og bestemme seg for hva som er riktige eller gale grunner til å bytte skole, mener Lutro.

Nærskoleprinsipp

– Jeg tror egentlig Høyre vet at skoletilhørighet i grunnskolen styres av to regler i nasjonal lovgiving: en rett til å gå på nærskolen og en rett til å søke om skolebytte. Høyre later som om de har innført «fritt skolevalg» i grunnskolen, men sannheten er at nærskoleprinsippet gjelder, kommenterer Thorkildsen.

SV-politikeren påpeker at det noen steder er et betydelig problem at mange søker seg til andre skoler.

– Dette er problemer vi både anerkjenner og tar tak i, og er blant annet grunnen til at vi vil endre finansieringen av skolene. Jeg registrerer at Høyre ikke vil gjøre noe med det, sier hun.