Med speil som avslører syndene

Hva er synd? Pater Erik A. Holt lar folk ta en kikk i «speilet» for å finne ut hva de sliter med.

Holth er ansatt i Den katolske kirke i Bergen og er en av fire prester som har fått dispensasjon fra paven til å være katolsk prest selv om han er gift og har familie. Der, som i en del andre kristne sammenhenger, er det mange i den yngre generasjon som knapt vet hva begrepet synd er.

– En menneskerett

– Den yngre generasjon kan se frelsen som en menneskerett, mens den eldre generasjon nitidig har lagt vinn på å følge Guds ti bud i redsel for å ikke komme inn i Guds rike. Begge disse grøftene bidrar til sekularisering, ifølge biskop Robert Barren. Den ene fordi den skremmer folk vekk og den andre fordi man tror at livet ender godt uansett. Når frelsen blir en menneskerett, hva skal man da med tro? spør Holth.

På paterens bord står et innrammet bilde som navngir de sju dødssyndene: stolthet, misunnelse, fråtseri, begjær, sinne, grådighet og latskap. Det navngir også motsatsen til de sju, de såkalte dydene, og fungerer som et skriftespeil.

– Hva er egentlig et skriftespeil?

– Det handler om å speile livet i de deler av Guds ord som sier noe om å leve rett og galt. Et skriftespeil kan være så mye, for der er mange skriftsteder som omhandler hvordan vi skal leve. Det mest kjente er de ti bud i Det gamle testamente. I Det nye testamente viser lastekatalogen i Galaterne 5 hvordan vi skal leve.

En pedagogisk hjelp

– Hvordan fungerer et slikt skriftespeil?

– Først og fremst som en pedagogisk hjelp til å klarne tankene. Menneskelivet er komplisert. Det er ikke alltid lett å sette tanker og følelser på et skjema.

Når synden er bekjent og tilgivelsen gitt, markerer boten begynnelsen på det nye livet.

– Med det viser jeg at jeg ønsker å gå en ny vei og vende meg bort fra det jeg har gjort før. Det jeg har angret og bekjent ligger bak. Nå vil jeg begynne på nytt.

Noen har forberedt seg grundig før de kommer til kirken for å skrifte og har gjerne brukt skriftespeilet til å strukturere skriftemålet.

Holth understreker at når Kirken snakker om synd, så er det for at vi ved Guds barmhjertighet blir tilgitt og kan endre oss til det bedre.

– Syndsbekjennelsen og skriftemålet blir en måte Gud kan forme oss mennesker slik at vi kan bli hva vi er kalt til å være: skapt i Guds bilde. Tenk bare på fortellingen om pottemakeren i profeten Jesaja. Slik virker Gud gjennom skriftemålet.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.

 

Anger

I møte med elever fra barne- og ungdomsskolen som aldri har skriftet tidligere, og som knapt vet hva synd er, må Holth hjelpe til.

– Ved en gjennomgang av de ti bud utfordrer jeg dem på en del spørsmål: På hvilken måte har du misbrukt Guds navn? Sier du «herregud» i tide og utide? Eller sier du «Jesus Christ» uten å mene noe med det? Hvordan er ditt forhold til søndagen? Går du til messe? Og hvordan er relasjonen mellom deg og dine foreldre?

– Fungerer det?

– De synes det er nyttig å få den hjelpen, men noen synes kanskje det er litt skremmende å skulle fortelle en gammel mann med skjegg at de har gjort noe galt som de egentlig ikke har tenkt så mye på. Jeg forteller dem hva anger er: lysten til at noe ikke skulle vært gjort. På det grunnlaget kan jeg gi syndstilgivelse, sier Holth.

Selvprøvelse

I Helhet gjennom Kristus som er en tverrkirkelig, internasjonal sjelesorgsbevegelse, bruker de også en form for skriftespeil.

– Vi kaller det spørsmål til selvprøvelse, som hjelper oss å se og få et blikk på oss selv - sett utenfra. Har jeg elsket Gud i mitt liv? Har jeg andre guder? Eller har penger blitt en gud for meg? Dette er aktuelle spørsmål, sier Egil Reindal, som er forbeder.

Han forteller at skriftemålet hadde en stor plass i Den katolske kirke før reformasjonen og at Martin Luther har gitt det en sentral plass i katekismen.

– Der fungerer det nærmest som et halvt sakrament, sier han.

På midten av 90-tallet deltok Reindal på Helhet gjennom Kristus for første gang. Da hadde han sin første forbønnssamtale.

– I samtalen fikk jeg løftet fram synd i mitt eget liv som jeg fikk bekjent og gjort opp. Da jeg kom ut etterpå var det som naturen duftet på en annen måte. Det var en sterk opplevelse av å bli fornyet.

Han beskriver det som en letthet i kroppen og som en sterk glede.

– Skriftemål er noe Gud gir oss for å øke vår glede, frihet og fred. Når vi bekjenner våre synder for en annen får vi legge det av oss, sier han.

Reindal har ikke kjennskap til i hvor stor grad skriftemål blir brukt i Den norske kirke i dag.

– Min opplevelse er vel at det ikke er så mye i bruk, dessverre. Jeg tror det kunne vært en kilde til stor frihet og trosglede, sier han.
 

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.