Mandela sto på USAs terrorliste helt til 2008
Nelson Mandela var gjennom sitt lange liv et levende bevis på at den enes terrorist er den andres frigjøringshelt.
Først 15 år etter at han ble belønnet med Nobels fredspris for sin innsats for fred og forsoning i Sør-Afrika, fant USA tiden inne til å fjerne den tidligere ANC-lederen fra sin liste over terrorister.
Dette til tross for at apartheidregimet alt i 1990 hadde opphevet forbudet mot frigjøringsbevegelsen ANC, og at Nelson Mandela samme år ble løslatt etter 27 år bak fengselsmurene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
At Mandela i 1994 ble landets første demokratisk valgte president med over 60 prosent av stemmene i ryggen, var imidlertid ikke nok til at verken George Bush eller Bill Clinton fjernet terrorstempelet på Mandela.
Først da George W. Bushs åtte år i Det hvite hus gikk mot slutten, og seks år etter at han selv hadde tildelt Mandela æresbevisningen Presidentens frihetsmedalje, ble den da 90 år gamle mannen strøket av USAs terrorliste.
- Burde skytes
Blant dem som i mange år omtalte ANC og Mandela som terrorister, var Storbritannias daværende statsminister Margaret Thatcher.
- Mandelas organisasjon ANC er en terroristorganisasjon. Den som tror at de skal styre Sør-Afrika, må leve i drømmeland, slo hun fast i 1987.
Thatchers konservative partikollega Teddy Taylor gikk enda lenger og mente at «Nelson Mandela burde skytes».
Da Mandela få måneder etter løslatelsen i 1990 besøkte London, nektet han derfor å møte den britiske statsministeren. Det fikk nok en gang konservative politikere til å lange ut mot ham, selv om de da rett nok nøyde seg med å omtale ham som «tidligere terrorist».
Først da han som sørafrikansk president returnerte til Storbritannia på offisielt besøk i 1996, var tonen en annen. Da ble han mottatt som helt og helgen og hyllet av både kongehus og regjering.
Arafat og Shamir
Mandela er langt fra den eneste frigjøringslederen som har måttet finne seg i terroriststempelet opp gjennom årene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Palestinernes avdøde president Yasser Arafat omtales fortsatt som terrorist både av israelske politikere og trofaste Israel-venner verden over.
Israels avdøde statsminister Yitzhak Shamir og hans Lehi-gruppe sto på britenes terrorliste etter blant annet å ha likvidert FN-utsendingen Folke Bernadotte og bombet King David Hotel i Jerusalem der 91 sivile ble drept.
Frigjøringsledere
Øst-Timors president José Ramos-Horta og frigjøringsbevegelsen Fretilin var lenge stemplet som terrorister både av Indonesia og deres allierte.
Europeiske kolonimakter satte også terrorstempel på en rekke afrikanske frigjøringsledere, som senere ble valgt til statsledere og statsoverhoder, blant dem Robert Mugabe i Zimbabwe, José Eduardo dos Santos i Angola og Samora Machel i Mosambik.
Lederen for IRAs politiske ving i Nord-Irland, Gerry Adams, var også terrorstemplet i flere tiår, før britene innså at han var en ledende kraft i fredsprosessen.
Fra helt til terrorist
Verdt å merke seg er det at andre har gått den motsatte veien og har gjort seg skyldige i terror etter først å ha blitt hyllet som frigjøringshelter.
Best kjent er Osama bin Laden og andre mujahedinledere som på 1980-tallet mottok amerikansk våpenstøtte for å kjempe mot sovjetiske okkupanter i Afghanistan.
Unita-leder Jonas Savimbi og Renamo-leder Afonso Dhlakama i henholdsvis Angola og Mosambik vek heller ikke tilbake for å bruke terror mot sivile som et ledd i sin krig, men ble likevel hyllet av USAs daværende president Ronald Reagan som frigjøringshelter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det samme ble ledende eksilcubanere som Orlando Bosch og Luis Posada Cariles, som etter mange år på CIAs lønningsliste gjennomførte flere terroraksjoner, blant dem sprengningen av et cubansk passasjerfly i 1976.
