VENNLIG: Vidar Tjomsland (til venstre) og Terje Gustavsen ledet hver sin menighet i hvert sin bevegelse fram til i fjor høst. Da slo de kreftene sammen og startet Familiekirken i Mandal.

Mandalskamerater slo seg vennlig sammen

Mens frie venner og pinsevenner engasjert debatterer hvor tett de skal samarbeide nasjonalt, har de slått seg helt sammen i Mandal.

Familiekirken heter barnet som ble unnfanget etter tett og vennlig kontakt mellom pinsemenigheten Filadelfia Mandal og De Frie Venners menighet Salem siden 2011. Etter bare noen måneder sammen ser de at dette har gitt gode resultater.

Hvor tett Pinsebevegelsen og De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF) skal samarbeide nasjonalt ble heftig debattert under landsmøtet på Solstrand Camping ved Mandal denne uka.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Synspunktene var tydelige og ulike – og det ligger slett ikke an til noen snarlig og fullstendig sammenslåing av de to bevegelsene. Men mer samarbeid er ikke usannsynlig.

To ble én

I Mandal har de uansett besvart spørsmålet om samarbeid på sin egen måte, uavhengig av hva som skjer på landsplan. To menigheter ble en da Salem og Filadelfia dannet Familiekirken i fjor.

Både forberedelsene og gjennomføringen har gått ganske smertefritt, skal vi tro pastor Terje Gustavsen (48) og adminstrasjonsleder Vidar Tjomsland (42).

Vi møter de kristne kameratene fra Mandal i strandkanten under sommerstevnet som landsmøtet er en del av.

Tjomsland var ledende eldste i Salem, som tilhørte De Frie Evangeliske Forsamlinger. Gustavsen var pastor i Filadelfia Mandal i tre år før han nå har vært pastor i Familiekirken siden i fjor høst.

Hemmelig kontakt

Mye har nok talt for en sammenslåing en god stund, og flere har tenkt samme tanke. Det var i desember 2011 de første stegene på veien til sammenslåing fant sted og tanker ble til noe mer enn det.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ulike personer i ledelsen i begge menigheter snakket med ledere i den andre – uten å vite om hverandre. Da det gikk opp for alle disse hva som skjedde, forsto de at mye kunne ligge til rette for et samarbeid.

Samtalene fortsatte et halvt års tid, på ledernivå og i all hemmelighet. Da de konkluderte med at det var grunnlag for tettere samarbeid, la de forslaget fram for medlemmene i menighetene. Svaret var ganske entydig positivt.

Hos De Frie hadde de menighetsmøte om saken både våren og høsten 2012, og i april 2013 stemte menighetsmøtet over saken.

Selv om det kom innvendinger, gikk rundt 80 prosent av medlemmene inn for sammenslåing. Tjomsland tror de fleste som var imot, var eldre mennesker, men alle ble likevel med inn i den nye menigheten.

11. september er en hyggelig merkedag for menigheten i Mandal. Da var sammenslåingen et faktum.

Overførbart?

Tjomsland og Gustavsen vil ikke slå fast at det de har gjort i Mandal, lar seg gjøre alle andre steder. De tror det finnes steder der pinseforsamlinger og frie evangeliske forsamlinger lar seg spleise, men tror ikke det alltid vil være slik.

De påpeker at det kan være større ulikheter mellom menigheter innad i både Pinsebevegelsen og blant De Frie Venner enn det var mellom de sammenslåtte menighetene i Mandal.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det samme momentet ble trukket fram under debatten på landsmøtet, og flere understreket at det hverken var viktig eller sannsynlig med noen full sammenslåing av de to bevegelsene.

Frank Søgaard, pastor i Oslo, sa engasjert at uttalelsen fra «Dialogforum mellom DFEF og Pinsebevegelsen» ikke hadde en historieframstilling som kunne gi ståkarakter. Han mente at de to bevegelsene slett ikke har de samme åndelige røttene, slik det blir hevdet, og at ulikhetene er betydelige.

Hjemmesekretær Bjørn S. Olsen mente det var bruk for et nærmere samarbeid mellom pinsevenner og frie venner, men helst et sektorarbeid. Han antydet at et samarbeid om ytremisjon og om utgivelse av en felles publikasjon bør kunne være aktuelt.

Regionalt samarbeid ble også nevnt som en god mulighet. Det samme ble sammenslåing av lokale menigheter, som i Mandal.

Anbefaler

I Mandal var ingen av de opprinnelige menighetene i ferd med å dø ut. De slo seg ikke sammen av desperasjon, men for å øke sin slagkraft.

Salem var en ganske ungdommelig menighet, med flere unge barnefamilier, og i alt rundt 100 tilhørige. Likevel strevde de med å holde sitt eget barne- og ungdomsarbeid i gang, og menigheten var lite utadrettet.

– Kan dere etter ti måneder anbefale en slik sammenslåing for andre?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Skal vi anbefale dette, må det bli som et virkemiddel. Man må sette seg noen mål man vil nå gjennom sammenslåingen. For å lykkes må man ha livskraft i menighetene som slår seg sammen. Man kan ikke gjøre det bare for å redde to menigheter som hadde det vanskelig fra før, sier Terje Gustavsen. Han sier det for Familiekirken var viktig å få til en revitalisering og fornyelse samtidig som man bevarte røttene fra begge bevegelser.

– Vi må bli sterkere sammen enn vi var hver for oss. Sammenslåing i seg selv har ingen hensikt, mener Gustavsen.

Hans menighet hadde en større gruppe eldre medlemmer fra 60 år og oppover, men forholdsvis færre familier med små barn.

– Vi hadde lykkes med ungdomsarbeidet, særlig for vanskeligstilt ungdom, men manglet en god fordeling mellom generasjonene, sier pastor Gustavsen.

Med sammenslåingen ble menigheten en familiekirke i vid forstand, med alle generasjoner representert. Filadelfia hadde 140 medlemmer før sammenslåingen. Med Salems hundre fikk Familiekirken rundt 240 medlemmer fra starten, men noen flere er allerede kommet til, så det samlede tallet er 250-60. I tillegg kommer det omkring 80 såkalte tilhørige som ikke har fullt medlemskap.

Dobbelt medlemskap

– Og hvilken bevegelse hører den nye menigheten til? Er dere frie venner eller pinsevenner?

– Vi er medlem i begge bevegelsene, sier Vidar Tjomsland.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Terje Gustavsen forteller at det var en ny problemstilling for Lederrådet i Pinsebevegelsen da han la fram muligheten for et slik dobbelt medlemskap som de ønsket seg i Mandal.

– Da jeg presenterte det, sa de at dette var noe helt nytt som ingen hadde gjort før. Spørsmålet vårt skapte ikke diskusjon, men de måtte tenke litt på det før de svarte.

Etter noe betenkningstid fikk Gustavsen som svar at Mandal-modellen var grei og akseptabel.

De Frie Venner

De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF), som også går under benevnelsen De Frie Venner, er en bevegelse bestående av rundt 70 selvstendige lokalmenigheter.

Bevegelsen har sterkest fotfeste på Sørlandet og Sør-Vestlandet. Menighetene Klippen i Veavågen på Karmøy og Betania i Kristiansand er de største i landet.

Predikant Erik A. Nordquelle (1858–1938) er den personen knyttet til framveksten av bevegelsens menigheter. DFEF kan spore sine røtter tilbake til 1880-t Bevegelsen kaller seg ikke et kirkesamfunn, men har en del fellesforetak og en viss sentral organisering.

Bjørn S. Olsen er hjemmesekretær, mens Haldor Aasebø denne uka ble gjenvalgt som formann for Misjons- og hjemmeutvalget (MHU).

Predikant Erik A. Nordquelle (1858–1938) er den personen knyttet til framveksten av bevegelsens menigheter. DFEF kan spore sine røtter tilbake til 1880-t Bevegelsen kaller seg ikke et kirkesamfunn, men har en del fellesforetak og en viss sentral organisering.

Les også
Tror de når vekst-måletLiv & Vekst