– Må lære språket og følge reglene

69 nye tiltak skal bedre integrering. – Flyktninger må først og fremst ta ansvar selv, sier frisøren Aron Nawroz, som kom til Norge for sju år siden.

Kurderen Aron Nawroz har tatt frisørutdannelse og har nå åpnet egen frisørsalong i Bergen sentrum.

– Det viktigste for å bli integrert er meg selv. Man må lære seg språket og tilpasse seg nye regler i samfunnet, sier Nawroz, som er kurder fra Nord-Irak.

– Hva har du selv gjort?

– Jeg måtte tenke at jeg er i Norge, og jeg trenger etniske nordmenn. Jeg må finne dem og bli venner med dem. Da lærer man norsk, og det kan hende de hjelper deg med å finne leilighet og jobb.

Omskolerte seg

Selv gikk Nawroz på kurs i jobbsøking mens han gikk på introduksjonsprogrammet. Der lærte han å skrive søknader, gå på intervju og skrive CV. Han tok et vekterkurs, men fikk ikke jobb. Så omskolerte han seg.

– Jeg gikk på videregående skole, fikk vitnemål og kompetansebevis og mulighet til å åpne egen frisørsalong. Ting fungerer bra nå, sier han.

Sylvi Listhaug foreslår at arbeidspraksis skal utgjøre en større del av introduksjonsprogrammet for nye innvandrere, særlig innen pleie og omsorg.

– Praksisen må være relevant. En som har studert til ingeniør må ikke sendes i praksis på Kiwi bare fordi han har ledig tid, sier Nawroz.

– Husk å teste

Regjeringen foreslår også at alle asylsøkere skal gjennom et 50 timers kurs om norsk kultur, lover og regler.

– Bra, sier Nawroz, men er opptatt av at det ikke bare må være et kurs:

– Flyktningene må også bli testet etter kurset, slik at det ikke bare blir et sted man drikker kaffe.

Og ikke nok med det: Han foreslår at kursene i større grad bør legge opp til premiering av gode resultater på språkopplæringen.

– Jeg har hørt at i Sverige får man en slags gave hvis man oppnår gode resultater i løpet av kort tid, sier han.

Parallelle samfunn

Men dette var bare et par av de 69 tiltakene regjeringen i går la fram for å bedre integreringen av innvandrere og asylsøkere til Norge.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) dro først opp Sverige som «skrekkeksempel på hvor galt det kan gå» når integreringspolitikken ikke fungerer. I helgen fortalte NRK om 50 bydeler i Sverige der kriminelle nettverk har mye makt og lovløsheten råder.

Listhaug mener det ikke har fungert at Sverige tar imot flere enn de klarer å integrere, og at de lar innvandrere bosette seg selv.

For å unngå at parallellsamfunn og lovløse tilstander utvikler seg i Norge, vil Listhaug integrere alle nye landsmenn i sitt lokalsamfunn og la dem bruke sine ressurser positivt i samfunnet.

Dette er de viktigste tiltakene Listhaug trekker fram:

• Utnytte tiden bedre mens folk bor på mottak. Sette større krav til egeninnsats og deltakelse.

• Gratis kjernetid i barnehage for to- og treåringer for familier som har fått opphold.

• Styrke voldsforebyggende arbeid.

• Ansette frivillighetskoordinatorer for frivillige på asylmottak, slik Dagen omtalte tirsdag.

• Egne integreringsmottak skal testes ut, der ekstra motiverte asylsøkere får hjelp til å komme raskere ut i det norske samfunnet.

– Integrering er hardt arbeid, det er å lære seg et nytt språk og arbeidsmarked som kanskje er veldig forskjellig fra landet du kommer fra. Det jeg er helt sikker på er at skal vi lykkes bedre enn i dag, må vi arbeidsrette måten vi jobber på i langt større grad, sa Listhaug da hun la fram meldingen.

Et par ganger nevnte hun spesifikt menigheter og trossamfunns frivillige innsats i integreringen.

Elitemottak

Reaksjonene på forslagene er delt. Flere aktører roser noen av forslagene og slakter mangelen på flere midler til språkopplæring. Norsk Folkehjelp etterlyser mer involvering av de frivillige organisasjonene i arbeidet med stortingsmeldingen, særlig siden Listhaug selv vektlegger de frivilliges innsats.

Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) er positiv til flere av forslagene og setter pris på at det legges vekt på frivilligheten, tidlig innsats, og at mødre i svangerskapspermisjon bør delta på norskopplæring.

– Dette anerkjenner vårt mangeårige arbeid med integreringsbarnehage med mulighet for barnehageplass helt ned til tre måneder i samarbeid med norskkurs for mor. Vi håper bare at eksisterende tilbud vil bli engasjert i det videre arbeidet til regjeringen, sier Maria Greenberg Bergheim, seksjonsleder for KIAs norskkurs og integreringsbarnehage i Oslo, til Dagen.

Samtidig er KIA skeptisk til lanseringen av integreringsmottak, med mindre det blir til egne spor på mottakene som allerede eksisterer.

– Dette minner mer om en lansering av elitemottak som vil være med på bygge opp under utenforskap på langsikt.

Politisk kritikk

Sosialistisk Venstreparti (SV) kaller at integreringsmeldingen «for passiv».

– Her mangler det store løftet som trengs på språk- og arbeidsopplæring: En kraftig områdesatsing for å hindre fremvekst av parallellsamfunn, og en innsats mot konservativ religiøse miljøer som hinder likestilling og integrering, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

Han mener det også må langt mer penger på plass til Utlendingsdirektoratet for å behandle asylsøknader raskere.

Venstre er også kritisk til kutt i språkopplæring, men er fornøyd med forslag for enslige mindreårige og at asylsøkere får større mulighet til å arbeide. Samtidig krever partiet at det må legges opp til flere integreringsplasser.

KrF mener at den økonomiske rammen for integreringstiltak er liten.

– Kniper vi igjen nå, så kan vi derimot få problemer. Derfor synes vi rammene til integreringsmeldingen er litt puslete, sier Geir Toskedal, KrFs innvandringspolitiske talsmann, til NTB.

Stortinget vil nå se integreringsmeldingen i sammenheng med innstrammingsmeldingen som kom i vår.

– Vi kan ikke vedta innstramninger som gjør integreringen vanskeligere, sier Toskedal som er saksordfører for integreringsmeldingen på Stortinget.

Han er særlig opptatt av innstramminger på familieforening og for enslige mindreårige asylbarn. På integreringsfronten er han kritisk til egne integreringsmottak for de flinke asylsøkerne.

– Vi kan ikke bare integrere de som er gode nok, de fleste sitter jo i vanlige mottak, sier han til NTB.

KrF krever også at språkopplæringen må styrkes og at frivilligheten sikres finansiering og ordninger som gir forutsigbarhet.