– Livredde konvertitter søkte asyl i kirken

Mor og far med fire barn fra Afghanistan sitter i kirkeasyl i Vågsbygd kirke i Kristiansand. Ekteparet har konvertert fra islam til kristendom, men har fått nei til opphold i Norge. Biskop er bekymret for konvertitter som ikke blir trodd.

– Familien var veldig redd da de søkte tilflukt i kirken, og de så ingen andre alternativ. De hadde ligget våkne om nettene og ventet på at politiet skulle komme å hente dem, forteller sokneprest Nils Terje Andersen i Vågsbygd kirke til Dagen.

Familien skal ha vært på flukt i 18 år, og ingen av barna fra to til 13 år har bodd iAfghanistan.

Møttes i Iran

De to møttes i landflyktighet i Iran. Her ble de gift og fikk tre barn. Senere flyktet de til Tyrkia, og de oppholdt seg i tre år. Så tok menneskesmuglere dem med gummibåt til Hellas, og etterpå gikk ferden via Ungarn og Sverige til Norge. I fjor fikk ekteparet sitt barn nummer fire, skriver avisen.

Kommentar fra biskop

BiskopStein Reinertsen i Agder og Telemark bispedømme viser til at disse kirkeasylantene erkonvertitter som er blitt kristne, og som frykter for å bli utsendt fra Norge.

– De er i en vanskelig situasjon. Det er mitt håp og ønske at Norge må bli rausere når det gjelder slike personer, for mange er reelle konvertitter som ikke blir trodd. Vi som er biskoper, er bekymret for disse, sier Reinertsen til Dagen.

Oppsøkte språkkafé

Nils Terje Andersen legger til at menigheten ble kjent med den afghanske familien da de kom til en språkkafé som drives i kirkens regi.

– De deltok snart på gudstjeneste og gikk til nattverd. Familien hadde erfaring fra kristen sammenheng i Tyrkia. Jeg er overbevist om at de har en reflektert kristen tro. De er sterkt grunnfestet i troen, og den betyr mye for dem, sier Andersen.

– Er familien nå trygge i kirken?

– Ja, det er de. Etter at de gikk i kirkeasyl, har de sovet godt. De føler seg også selv tryggere, og de blir godt ivaretatt. Men det er ikke tvil om at de bor veldig kummerlig, svarer soknepresten.

Andersen viser til at kirkeasyl ikke er en ordning som kirken har opprettet.

– Men når folk kommer i nød og søker tilflukt i kirkerommet, skal de få omsorg. Men dette er ingen varig situasjon - men den er bare midlertidig, understreker han.

Frivillig engasjement

Det er et stort frivillig engasjement for de nye kirkeasylantene i menigheten, og også den lokale Frikirken er engasjert i arbeidet med å hjelpe asylantene.

– Men vi er både spent og bekymret hva som videre vil skje med den afghanske familien. Vi håper inderlig at myndighetene vil se på saken en gang til. Det bør være i alles interesse å sikre at ikke liv og helse er i fare ved en utsendelse, sier Nils Terje Andersen.

Kristen overbevisning?

Beslutningstakerne legger til grunn at afghanske konvertitter risikerer forfølgelse om de blir sendt hjem. Siden 2012 har over 30 afghanere fått beskyttelse på dette grunnlaget, opplyser Fædrelandsvennen. Avisen viser til at 4.236 personer med afghansk statsborgerskap søkte asyl i Norge fra januar til oktober i år. 2.323 fikk avslag. Andelen realitetsbehandlede søknader som ble innvilget, var 31 prosent.

Det sentrale i saker med konvertitter er om de har en reell kristen overbevisning, eller det bare er noe de sier for å få opphold.

Vanskelige saker

Nemndsmedlem Per Flatabø iUtlendingsnemnda (UNE) avgjorde saken til den afghanske familien som nå sitter i Vågsbygd kirke, uten muntlig behandling med nemndmedlemmer.

– Disse sakene er svært vanskelige. Det er ikke mulig å gå inn i hodet på mennesker og se hva de faktisk tror på. Det er til tider vanskelige avveininger. Ofte faller man ned på prinsippet om at tvil skal komme til gunst for klager, sier Flatabø til Fædrelandsvennen.

Han viser til at det pågår nå et arbeid for at UNE skal få tilgang på ytterligere sakkyndighet på spørsmålet om konvertitter. Men han vet ikke hvor langt dette arbeidet er kommet.

Lite håp

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) iJustisdepartementet gir lite håp til kirkeasylantene i Kristiansand.

– Alle som har fått endelig avslag, har fått en grundig og individuell vurdering av sitt beskyttelsesbehov og skal returnere hjem. Det er ikke et akseptabelt alternativ å gå inn i en kirke for å unndra seg uttransport. Det er med på å undergrave asylinstituttet å ikke rette seg etter et lovlig fattet vedtak. Det hjelper ikke å trenere dette, de som har fått avslag skal sendes ut, sier Brein-Karlsen til Fædrelandsvennen.