Listhaug lyttet til råd fra pastorene

Sylvi Listhaug (Frp) vil ha 30 koordinatorer for frivillige på asylmottak. – En slik stilling bør ikke styres av mottaket, sier Terje Høyland i IMI-kirken.

I morgen legger innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug frem regjeringens integreringsmelding. Dagen kjenner til at hun på ett punkt har lyttet til innspill fra pastorene i IMI-kirken i Stavanger og frivillige organisasjoner:

* Det skal innføres en prøveordning med 30 frivillighetskoordinatorer på 30 mottak i 2016.

* Formålet er å systematisere samarbeidet mellom mottakene og frivillig sektor, lokalt næringsliv og kommunen og legge til rette for mer aktivitet blant beboerne på mottak.

* Det er satt av 5,4 millioner til frivillighetskoordinatorer.

Språk og faddere

Forslaget er i tråd med oppfordringen Listhaug fikk da hun for en måned siden besøkte IMI-kirken i Stavanger og en rekke andre menigheter for å få innspill om integrering. Menigheten har blant annet startet IMI språkskole med 110 studieplasser med over 30 frivillige lærere involvert. I tillegg er IMI-kirkens frivillige involvert i både øvelseskjøring, fadderskap og fosterhjem for mindreårige asylsøkere.

– Veldig bra, sier Terje Høyland, internasjonal leder i IMI-kirken, når han får høre om forslaget fra regjeringen. Han var med på møtet med Listhaug for en måned siden.

I møtet fikk Listhaug et konkret forslag fra IMI-kirken om å opprette et integreringsutvalg i hver kommune som kan utvikle samarbeid mellom kommune og frivilligheten. Bakgrunnen var at et prosjekt om å forberede flyktninger på arbeidslivet strandet på mangel på en liten stilling som kunne koordinere arbeidet.

Høyland er klar på ett punkt:

– De nye koordinatorene bør representere frivilligheten, ikke bare være en kontaktperson inn mot oss. Er det mottaket eller kommunen som styrer stillingen, så får det lite effekt, sier Høyland til Dagen.

Han mener at mottakene ikke burde få lisens uten at de har samarbeid med frivillige.

Åpen for ulike modeller

– Hvorfor vil dere opprette frivillighetskoordinatorer, kan ikke de frivillige organisere seg selv, Listhaug?

– Vi må styrke de gode kreftene som vil bidra i integreringen, hvor frivillige er en helt nødvendig del av arbeidet. Vi kan ikke forvente at hver enkelt frivillig organisasjon har full oversikt over hele integreringsarbeidet og hvilket behov som må dekkes. Derfor må vi sørge for et godt samspill, sier Listhaug til Dagen.

– Er det frivilligheten eller kommunene som skal styre de nye stillingene, slik IMI-kirken er opptatt av?

– Vi er helt åpne for å prøve ulike modeller. Vi ønsker å tilrettelegge best mulig for det frivillige engasjementet som finnes, sier Listhaug.

Erfaring

Høyland i IMI-kirken sier at det ikke er tradisjon for å regne frivillige med i integreringsarbeidet.

– Frivilligheten har et stort kontaktnett som er mange tusen ganger større enn kommunens. Vi har nøkkelpersoner til alle utfordringer, sier Høyland og tar eksempel fra menigheten:

– Vi har businessfolk, byråkrater og helsepersonell. Med sin erfaring kan de jobbe på tvers, til en billig penge og med stor slagkraft. Da vi trodde at vi trengte frivillige hus for å losjere flyktninger, var 1500 hus klar på et på døgn. Kommunen ville ha brukt et år på å finne et par hundre hus. Men kommunen har en viktig rolle for å kvalitetssikre, sier Høyland.

Han understreker at det trengs langvarige løsninger på tre områder: Fadderskap, få folk ut i arbeid og språkopplæring.

– Får man de tre på plass, lykkes integreringen. Man må ha langsiktig budsjett slik at koordinatorene ikke m søke for ett år om gangen, sier Høyland.

– Rom for å utnytte

– Det viktigste integreringsarbeidet i Norge skjer i kommunal regi, men det er åpenbart at frivillige og sivilsamfunn kan spille en rolle. Det er også åpenbart at det er rom for å utnytte den ressursen bedre, sier hun.