Lev verdig ditt kall

Det finnes mange forskjellige oppfatninger når det gjelder kall, men enten du aksepterer det eller ikke, så er du kalt.

Alle har et kall. Spørsmålet er om du lever i dette kallet. Sammen med kallet, når du gir ditt gjensvar til Gud, kommer et spesifisert oppdrag, og når du aksepterer oppdraget kommer en salvelse og en kappe som passer til oppdraget. Denne salvelsen er det som skal hjelpe deg med å utføre oppdraget så det ikke blir tungt og vanskelig, men i stedet det herligste du kan tenke deg. Det kommer gudsfrykt over livet ditt, og du forstår at du bare ikke må gå glipp av kallet, for det er det som er ditt liv. Det finnes ikke noe mer tragisk for en kristen enn å begynne bra og slutte dårlig.

Alle kristne er kalt
«Vær derfor desto mer ivrige, brødre, etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast! For når dere gjør dette, skal dere aldri noen gang snuble, for på denne måten skal det rikelig bli gitt dere inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.» 2 Pet 1:10-11. La Den Hellige Ånd får opplive i deg bevisstheten om at du er kalt, for hvis du ikke «faller eller snubler» vil du få fred og en herlig inngang i Jesu rike. Det er ikke noe mystisk ved å være kalt, så sant du er frelst, er du også kalt av Gud. Kommer du når Han kaller på deg, så er du i Hans vilje, da behøver du ikke å gruble og stille spørsmål. Hold deg der du var da Han kalte deg, helt til Han sier noe annet. Kallet har ingenting med geografi å gjøre, men med lydhørhet i hjertet. Se på 1 Pet 2:9: «Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.» Som kristen er du kalt til lyset og til å holde deg i lyset. Heb 3:1 sier: «Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i et himmelsk kall?.» Et himmelsk kall betyr dels at kallet kommer fra himmelen, dels at du er kommet fra mørket til lyset og fra verden til himmelen. Du er kalt til himmelen, og det er i sannhet noe voldsomt. «Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av.» 2 Tim 1:9. Det kallet du fikk da du ble frelst var himmelsk, hellig og dyrebart, og det innebærer at Gud fører deg ut av mørket, gjennom lyset og inn i sitt evige rike. Guds rike er din endelige bestemmelse. Kallet er at Gud sier: «Kom, jeg har en himmel for deg!»

Kalt til hellighet
Men det finnes mange skritt å ta på veien til himmelen, og på denne veien er det mulig å snuble og gå seg vill. Ja, du kan til og med miste kallet ditt, og, selv om det ikke er lett, kan du faktisk også miste din frelse. Dette kallet til himmelen er hellig, og du er kalt til å være hellig. 1 Pet 1:15 sier: «Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd.» Kalt, utvalgt, helliget og atskilt er ord som egentlig betyr det samme, og kallet betyr at man forlater noe for å oppnå noe annet og for å gjøre noe annet enn det man gjorde før. I Guds rike finnes det ingen tvang, men det finnes konsekvenser, og konsekvensene for å ignorere kallet er store. Den Hellige Ånd sier kanskje: «Kom, jeg har kalt deg til et annet sted og til en annen oppgave enn den du er opptatt med nå.» Om du da nekter å følge dette kallet, vil det få store konsekvenser for livet ditt. Bortsett fra å gå fortapt, finnes det nok ikke noe verre enn å stå imot når Han kaller, for det medfører at noe dør. Gleden dør, freden dør, seieren forsvinner og livet blir bare trist. Det normale kristenlivet er avgjort ikke trist. Det du er kalt til har du ikke evnen til å gjøre, meningen er at Gud skal gjøre under i deg og gjennom deg, og at du skal behøve Den Hellige Ånd. Og så snart du har Den Hellige Ånd blir det spennende og morsomt. Salvelsen får det til å gli, og det vil skje under og mirakler som er nødvendige for at du skal kunne fullføre ditt kall. Det blir et eneste stort eventyr! Hvis du ikke svarer ja til kallet, blir det som å prøve å kjøre bil uten hjul. Det blir tregt og tungt, og ingen vil kjøre med deg. Det kommer noe trist, deprimert, opprørsk, aggressivt og surt ut av livet ditt. Når du gir respons på kallet gir han deg fred, velsignelse og glede, og livet blir helt annerledes. Efes 4:1: «Jeg formaner dere altså, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, ?» Mange kristne oppfører seg uverdig og upassende, de slurver og fusker og tar det lettvint tross gaver og utrustning. Man får lyst til å rope til dem at de må vokse opp og bli modne. For det finnes en verdighet som har med kallet å gjøre. Det er nemlig GUD som har kalt meg! Derfor er det ikke likegyldig hvordan jeg oppfører meg, jeg kan ikke se på hva som helst eller slarve om hva som helst. Et menneske som er kalt kan ikke lyve og skvaldre, baktale eller være negativ. Det finnes ting som et menneske ikke kan gjøre når det har et kall. Hvis jeg ikke forstår det, skitner jeg til kallet mitt og fjaser det vekk.

Vandre verdig for det kallet du har fått
Du er kalt med et himmelsk kall, av Guds nåde skal du få komme inn i Riket! Dernest er du kalt til å ha samfunn med Jesus 24 timer i døgnet! «Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin sønn, Jesus Kristus, vår Herre.» Hvis vi ikke forstår at vi er kalt til himmelen og til daglig, inderlig fellesskap med Jesus, har vi overhodet ikke forstått vårt kall eller hva kristenlivet er. Da vil vi gå omkring som sure, bortskjemte, grinete småbarn. Veldig få ord i Bibelen handler om det spesifikke kallet (til apostel, profet, evangelist osv), de aller fleste handler om å ha fellesskap med Guds Sønn, være i Hans rike, forkynne Hans gjerninger, være hans prester og leve i lyset. Der ligger betoningen i Bibelen. Du er ikke først og fremst kalt til spesielle ting, men til et dypt fellesskap med Herren. Og når du har kommet inn i dette fellesskapet begynner ting å skje.

Det spesifikke kallet
Rom 1:1 handler om det spesifikke kallet: «Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utvalgt til å forkynne Guds evangelium.» Paulus var kalt til apostel, du er kanskje ikke det, men likevel er du like mye kalt som han. I likhet med alle andre kristne er du kalt til Guds evangelium. Hvor han så ønsker å sette deg inn i sitt program, spiller egentlig ingen rolle. Om han vil gjøre deg til apostel eller profet eller noe annet har ingen betydning, og det er sannelig heller ikke bare de såkalte tjenestegavene som er kalt. Alle er kalt! Du er kalt til himmelen, du er kalt til fellesskap med Jesus, du er kalt til å vandre verdig og hellig innfor Ham. Og når du sier ja til dette, vil også det mer spesifikke kallet etter hvert komme over ditt liv, og da skjer, for eksempel det som står i Ap.gj. 13:2: «Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til!» Du er kalt til frelse, du er kalt til himmelen, du er kalt til lyset, du er kalt til helliggjørelse og fellesskap, og du er kalt til en oppgave. Den oppgaven kan forandres, for jeg tror ikke et menneske blir kalt til å ha den samme oppgaven hele tiden. Vi er alle kalt til å forkynne evangeliet på en eller annen måte, den oppgaven har vi fått. Hvordan vi gjør det er noe helt annet. Kallet vil alltid innebære forandringer og nye ordre, og hvis du er kalt, betyr kallet mer for deg enn det stedet du bor på. Hvis du innser at du er kalt, er lydigheten mot kallet viktigere enn noe annet, og da blir omstendigheter og bekvemmeligheter av underordnet betydning. Kallet er noe uendelig dyrebart. Vi er kalt med et hellig kall, og hvis vi er overlatt til Den Hellige Ånd, lystrer vi Ham umiddelbart uansett hva Han sier og uansett negative omstendigheter. Livet skal ikke bli det vi har tenkt, for vi er ikke særlig dyktige til å tenke. Herren tenker mye bedre enn oss, og hvis vi vil ha et herlig liv må vi si ja til kallet uten reservasjoner. Der Han kaller oss, skal vi være, og Gud kan gjøre hva han vil og åpne enhver dør når det passer Ham. Vårt ansvar er å være våkne og lytte og lyde. Han har skapt oss, Han har gjenløst oss, Han har sagt til oss: «Du er min.» Vi må være fleksible og kunne lyde umiddelbart. Det finnes ikke noe herligere enn å lyde Gud. Det er fantastisk å være kalt.