Lette fram de minste ordene om 22. juli
Da forfatter og journalist Kjetil S. Østli forsto at folk var lei av å høre om 22. juli allerede før rettssaken, lette han etter ord som igjen kunne vekke.
Han fant de helt små ordene. Nå er de samlet i en ny bok.
Hvordan skrive om22. juli når alle ordene allerede er sagt, og folk allerede er mette? Det spørsmålet balet Østli med da han ble bedt om å dekke terrorrettssaken mot Anders Behring Breivik i fjor vår for Aftenposten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Så mye av22. juli-dekningen var preget av klisjeer og store, men tomme ord, som «den grusomme dagen», «det forferdelige døgnet», «verdig» og «rystende». Jeg opplevde at folk ikke lenger følte det de store ordene påsto, de var blitt tømt, og at det var medvirkende til at de gikk lei sier Østli til NTB.
Inspirert av lyrikeren Hans Børlis ord «om de største tingene skal man bruke de minste ordene», ble hans metode å lete etter de små bildene som på nytt kunne klare å vekke følelser og identifikasjon hos leserne.
Jenta som sang
Hver lørdag i de elleve ukene rettssaken varte oppsummerte han sine inntrykk med utgangspunkt i ett ord. Responsen ble massiv. Få andre22. juli-tekster har blitt så myedelt, diskutert og rost på sosiale medier. Nå ertekstene samlet i boken «Rettferdighet er bare et ord» på Cappelen Damm.
«Sannhet», «ødeleggelse», «bedrag», «smerte», «samhold», «leve», «Anders», «frykt», «tvil», «urettferdighet» og «lettelse», var ordene han satt igjen med etter de elleve ukene i retten.
- Jeg ville at leserne skulle føle og se for seg disse store ordene. Da er min erfaring at det er de små ordene som er mest virkningsfulle, sier han.
Derfor brukte han plass på beskrivelser som den om jenta som sang på en barnesang da hun våknet opp skutt i hodet og som den eneste overlevende av elleve på Kjærlighetsstien. Og som svarte i retten at hun skjønte at bestevenninna var død fordi de hadde holdt hverandre i hånden.
- Det var i sånne øyeblikk i retten at jeg kjente at jeg våknet. Og da vil jeg at leseren også skal se og opplevde den følelsen, forteller han.
Kur mot glemsel
Østli mener det sløvende klisjéspråket som ble så dominerende i 22. juli-saken har en potensielt farlig side ved seg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Jeg tenker at Anders Behring Breivik tjener på glemsel. For dess mer vi glemmer alvoret og det virkelig fæle i denne saken, dess mer fortoner han seg bare som en ideolog som vil lage et fascistisk parti, og dess lettere tror jeg det er for mer moderate islamhatere eller mediehatere å heie på ham, sier Østli.
Østli har vært skremt av hvor fort både han selv og andre glemmer grusomhetene i saken, og sier et av målene med å gi ut bok er å bidra til å bremse denne glemselen.
- I hver eneste artikkel har jeg sneket inn noen setninger som er detaljerte og hjerteskjærende, og det har jeg gjort som en kur mot glemsel. Boken er mitt bidrag til hukommelsen om 22. juli.
