Ledelse etter Guds hjerte

Disippelgjøring uten lederskap er en umulighet og bibelsk lederskap fører alltid til disippelgjøring, skriver pastor Enevald Flåten i nettlederen.

Det er lenge siden så mange nordmenn tilbrakte deler av sommeren på et kristent stevne som akkurat i år. Dette vitner om en hunger blant Guds folk i Norge etter Herrens ord, etter retning og etter å få fullføre Guds plan med sitt liv. Alle de fantastiske konferansene og stevnene vi har hatt har ett hovedformål, nemlig å få kristenlivet til å fungere i hverdagen.

Disipler

Vi har profetert om vekkelse og talt om vekkelse, men mange kristne befinner seg fortsatt på leit etter noe mer. De ender opp med en slags ørkenvandring der de sirkler rundt fra det ene møte til det andre. Det er som det beskrives i 1. Samuel 3:1, ?det var få med syner i de dager.? Hva gjør Herren da? Han reiser opp en leder som vandrer med Gud og lever i syner, drømmer og åpenbaringer. Samuel ble den leder som gav retning for Guds folk. Det er akkurat dette Norge behøver i dag: Ledere som kan føre Guds folk inn i fullheten av det Gud har for dem (?for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,? Ef.4:12, og 1 Kor.12:28-31). Dette gir oss menigheter som har disipler i stede for bare protokollførte medlemmer.

Gå ut

Bibelen taler ikke så mye om menighetsmedlemmer, men veldig mye om disipler. I misjonsbefalingen (Matt.28:18-20) befaler Jesus sine disipler om å gå ut i hele verden og gjøre disipler. Hva kjennetegner så en disippel? En disippel er en som har lagt av seg kjødets gjerninger og latt seg forme til Kristuslikhet (Gal.2:20). En disippel er overgitt til Jesus, til den lokale menighet og til sin pastor, for å fullføre Guds plan i sin generasjon (Ap.gj.2:44-46).

En disippel er ikke innadvendt, men har verden for øye. En disippel bruker tid sammen med ikke kristne og bygger relasjoner med dem, han deler sitt vitnesbyrd og fører andre mennesker til troen (Ap.gj.2:47). En disippel lever ut Guds kjærlighet i praksis i hverdagen. Om han ser en bror lide nød, lukker han ikke sitt hjerte for ham, men gjør det som skal til for å hjelpe (1 Joh.3:17). Og en disippel er en forbeder.
Han kjenner sin Gud og kan samarbeide med Den Hellige Ånd i bønn for andre mennesker (Luk.22:32, Rom.8:26).

Ikke aktivitører

For at slike disipler skal kunne formes behøver vi kristne ledere som ikke bare fungerer som aktivitører og holder menighetslivet i gang, men som kan gå avsides for å lære å kjenne Gud. Vi behøver ledere som selv blir ledet av Den Hellige Ånd gjennom drømmer, syner og åpenbaringer. Dette betyr ikke at slike ledere ikke fins i Norge. Også historien vår viser at slike ledere har vi hatt, jeg tenker blant annet på Hans Nielsen Hauge og T.B. Barratt, og det fins mange flere. Men selv om vi har hatt og har slike ledere i Norge trenger vi flere, langt flere.

Den nye generasjonen som vokser opp er ikke fornøyd med underholdning og et og annet godt møte, de vil bli trent til disipler og ledere. Da må det finnes forbilder som kan gå nær til dem og gi videre den erfaring og Guds kjennskap som de har. Det er dette som kalles disippelgjøring. Disippelgjøring uten lederskap er en umulighet og bibelsk lederskap fører alltid til disippelgjøring.

Stort behov

Kristenheten i Norge behøver, kanskje mer enn noen gang, lederskap som kjenner Gud. Vi behøver ledere som lever i drømmer, syner og åpenbaringer lik de første kristne lederne i Apostlenes gjerninger. Det var slike ledere som førte evangeliet til hedningene (Ap.gj.11:5), og det var slike ledere som førte evangeliet til Europa (da Paulus så et syn om natten av en makedonisk mann som ba om hjelp, Ap.gj.16:9). Og det er slike ledere som vil føre Guds folk i dette landet inn i alt det Gud har for dem.

Enevald Flåten