Larmen fra Sodoma

Temaet homoseksualitet har blitt hetere enn noensinne. Eller for å snakke i bibelske termer, det moralske forfallet har gått dypere enn noensinne, skriver Ulf Ekman i lederen.

Temaet homoseksualitet har blitt hetere enn noensinne. Eller for å snakke i bibelske termer, det moralske forfallet har gått dypere enn noensinne. Det er ingen tvil om at homo-forkjemperne har gått til offensiven mer enn noen gang. Man værer en lysning for saken sin. De siste årene har man også klart å snu opinionen mer til sin fordel. Den kulturradikale minoriteten, der man finner et antall homofile personer som har drevet frem disse spørsmålene, har fått uhemmet tilgang til brede medieplattformer. Man har klart det kunststykke å gjøre spørsmålet mest til et "spørsmål om rettferdighet", og toner stadig ned det seksuelle innslaget, alt for å fremstå som en undertrykt minoritet som folk skal få medynk med, forstå og hjelpe. Denne strategien passer det skandinaviske lynnet og er nok en del av forklaringen til endringene i opinionen.

Livsstilen tones ned
Nå står man foran neste skritt som dels går ut på å få lovene forandret slik at ingen har lov til å uttrykke seg negativt (les fordomsfullt) om denne minoriteten, dels på å presse på for retten til å få adoptere barn. Den svenske regjeringen har allerede gått ut og lovt at man vil endre loven i inneværende mandatperiode, slik at barneadopsjon blir mulig. Sannsynligvis blir man den første nasjonen i verden som har denne "rettigheten". Derfor legger også mediene opp til å "avseksualisere" synet på homofile. For det første understreker man partnerskapets stabilitet, for det andre graver man frem statistikk som skal bevise at barn er minst like lykkelige i "familier" med homofile foreldre. Det er vanskelig å avgjøre nøyaktig hvor mye bedrageri man har å gjøre med her, men det er ingen tvil om at vi har å gjøre med en av vestens største propagandakampanjer, og midt i alt dette toner man ned den livsstilen som egentlig florerer i mange homofile kulturer. Skandinaver har en lett puritansk holdning til mange ting. Man liker ikke ytterligheter. Politikere som i dag driver frem homfilispørsmålet som et spørsmål om rettferdighet, ville sikkert ha besvimt hvis de fikk se med sine egne øyne hva som foregår på homobarer i for eksempel New York, San Francisco, Paris eller Hamburg, og sannsynligvis vet de ikke så mye om de såkalte badstuklubbene her hjemme.

I strid med naturen
Gang på gang utbasuneres det på TV at dette sannelig ikke bare handler om sex. I stedet er det de som er negative til homofili som utpekes som fordomsfulle, homofobe eller usunt opptatt av sex, men det er jo faktisk tvert imot. I disse seksualopplysningstider burde faktisk allmennheten opplyses om hva for eksempel homoseksuelle samleier egentlig er. Det at en mann trenger inn kjønnsorganet i annen manns endetarm er neppe noe jeg regner som normalt.
Uansett hvor mye man snakker om at "kjærligheten er grensesprengende" og andre floskler, er det jo faktisk sånn at det foregår ting her som de fleste ville reagere sterkt mot, hvis de visste hva som skjedde. Med tanke på hva endetarmen normalt brukes til, har vi her noe som strider mot naturen. Fra et medisinsk synspunkt, så er det mange leger som kan bekrefte at homofile har problemer med bristninger i endetarmen, har vanskelig for å holde på avføringen og mange andre problemer. Nå er det kanskje en og annen som reagerer på det konkrete i denne beskrivelsen, men det er jo nettopp det konkrete som mangler i alle de manipulerende og glorifiserende debattene.
I disse debattene blir ofte partnerskap glorifisert, men i senere tid har til og med homofile stått frem og sagt at troskap til én partner ikke inngår i deres livsstil. Man hevder at det ikke er unormalt med hundrevis av seksuelle kontakter. Og i disse miljøene vil man drive kirken og kristenheten til å ta positivt stilling for deres sak. Men å forklare i den sammenhengen hva Bibelen sier, fremkaller vrede, og innvendingene hagler.

Ecce Homo - en grenselinje
Ecce Homo-utstillingen var en grenselinje. Etter den svenske erkebiskopens handlemåte, har en ny bølge av urenhet blitt sluppet frem.
Ikke bare oppmuntres det til en promiskuøs livsstil, men man vil også gjøre Jesus selv til promiskuøs. Denne perverteringen av evangeliet mangler sidestykke og konsekvensene av dette vrengebildet er uante. De teologene som utfra Ecce Homo-konseptet driver kampanjer for de homofiles rettigheter, er selvfølgelig bevisst sterkt ubibelske. En del av dem er også åpent homofile. Likevel blir det stående som med ildskrift, hva Bibelen sier om dette, og derfor blir kanskje både Bibelen og bibeltroende hatet mer enn noensinne i enkelte sammenhenger. Det går kanskje ikke så lang tid før vi kommer til å høre absurde opprop om å forby lesing av deler av Bibelen som virker frastøtende på det verdslige mennesket. Sannheten kan jo bli svært støtende. Da Lot bodde i Sodoma, var han ikke en sterk troende, tvert imot. Men hans nærvær var nok til å provosere innbyggerne. Til tross for at han knapt hadde åpnet munnen mot dem, opplevde de ham umiddelbart som en dommer over deres adferd, 1.Mos.19:9. Bibelen er helt tydelig med at Gud betrakter homoseksualiteten i Sodoma, sodomien, som meget syndig, 1.Mos.18:20. Peter sier klart at Sodoma ble dømt til undergang og at Gud gjorde byen til et eksempel på hva som ville skje med de ugudelige, 2.Pet.2:6. Judas tydeliggjør det hele med å si i Judas 7,8: "...likesom Sodoma og Gomorra og byene deromkring, som på samme måten drev hor og gikk etter fremmed kjød (fulgte unaturlige lyster), og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild. Likevel gjør nå disse menneskene det samme. De går i drømme, de gjør kjødet urent..."

Fordommer mot kristen tro
Det nye testamente, ikke bare GT, forklarer at homofili er synd mot naturen og at de som utøver dette ikke kan arve Guds rike, 1.Kor.6:9. Nå er det ikke alle som vil arve Guds rike. Ikke alle tror på Gud eller Jesu forsoningsoffer på Golgata. Vi kan eller vil ikke tvinge noen til å gjøre det.
Ingen lovgivning i verden kan få et menneske til å tro på Jesus. Men ingen lovgivning i verden kan heller tvinge en kristen til å fornekte Guds ord for å tilpasse seg larmet fra Sodoma. Dette har ikke det grann med rettferdighetsspørsmål å gjøre. Det har med religionsfrihet, ærlighet og kanskje også sivil rakryggethet å gjøre.
Kulturradikalerne pleier å strø om seg med ord som "fordommer" og "homofobi", for å få de kristne til å tie. Det biter kanskje på noen, men neppe på dem som tar sin tro og sin Bibel alvorlig. I motsetning til det man vil gi inntrykk av, dyrkes det blant disse kulturradikalere de groveste fordommer mot kristen tro. Disse holdningene har jeg lyst til å kalle teofobi, det vil si angst for Gud. En lederskribent i en dagsavis skrev nylig at kristne er utrolig intolerante og fordomsfulle, fordi man ikke aksepterer homofili eller andre religioner. Denne lederskribenten kan ikke ha vært særlig bevandret i de grunnleggende forutsetningene, verken for kristen tro eller en åpen debatt!

Et saklig debattklima
Vi vet ikke hvor lenge, men fortsatt har vi lov til å ha en avvikende mening på et saklig grunnlag. Og man skal ikke behøve å bli stemplet som fordomsfull av den grunn. Det er bare en hyenelignende pøbeljournalistikk som fremsetter slike fordommer, men spørsmålet er bare hvor lenge vi får lov til å beholde et saklig debattklima.
Larmen fra Sodoma, skrålet fra Gomorra og kravet om å få leve akkurat som man ønsker, uten noen moralske restriksjoner, kan komme til å overdøve alle andre stemmer. Og hvis ikke troende i kjærlighet taler det som er sant, hvem kommer da til å si noe som helst? Og hva skjer da med de barna som i adopsjonen aldri fikk sjansen til å få en mamma og pappa?
Ulf Ekman