Læstadianere vil fortsatt ha statskirke

Predikanter i Den luthersk-læstadianske menighet i Nord-Norge ønsker å beholde statskirken.

- Vi vil stå i Den norske kirke så lenge det er mulighet for at sakramentene blir rett forvaltet, slik en gammel predikant uttrykte det. Men uansett hvilken ordning vi velger, så er nissen fortsatt med på lasset, sier Hans Nic. Nilsen i en kommentar til Dagen.

Behandlet under høstmøtet
Han er sekretær i et utvalg innen Den luthersk-læstadianske menighet, som har kommet med en uttalelse om Den norske kirkes fremtidige forhold til staten.
Saken ble behandlet da predikantene var samlet til høstmøte i Skibotn 9.-12. november.
- Vi mener en grunnlovsforankret statskirke vil ivareta hele folkets kirkelige anliggender og minoriteters åndelige behov bedre enn det en snevrere medlemsbetinget folkekirke vil kunne gjøre, sier Nilsen, som i forrige periode var delegat til kirkemøtet fra Nord-Hålogaland bispedømmeråd. Han har også i over 30 år vært leder og sekretær i Storfjord menighetsråd.

Fremme - ikke hemme                                                   @Tekst:Men Hans Nic. Nilsen legger raskt til at de gjerne vil markere at Den luthersk-læstadianske menighet ikke har samme syn og argumenter som alle dem som lander på samme konklusjon - en fortsatt statskirke.
- Vi deler for eksempel ikke syn med dem som gjerne vil ha statskirke for å kunne utøve en politisk styring over og kontroll med all barneoppdragelse, for dermed å kunne svekke kristendommens innflytelse på folket, og som vil utøve politisk kontroll med kirken også i åndelige saker, sier Nilsen.
I sin uttalelse påpeker predikantene at man finner ikke en ideell og plettfri Jesu Kristi kirke på jorden. Men de ytre ordninger må fremme og ikke hemme evangeliets rette forkynnelse og sakramentenes rette forvaltning.
- Minstekravet vårt er at staten gjennom lovgivning sikrer at Den norske kirke bevarer sitt læregrunnlag i Skriften, slik det kommer til uttrykk i den evangeliske lutherske tro og bekjennelse. Dette er i dag nedfelt i grunnloven, heter det.      

Ikke yrkesforbud                                                    
Uttalelsen understreker også at Den norske kirke og grupperinger innen kirken må ha frihet innenfor statsordningene til å tro og hevde Skriftens autoritet i lærespørsmål. Denne autoritet må komme til uttrykk i kirkens lover og forordninger.
- Prester og predikanter som står forankret i Skriften, må ikke få yrkesforbud. Falske forståelser kan ikke bekjempes med annet enn Ordet, uansett hvilken kirkeordning som eksisterer. Evangeliets utbredelse skjer bare når Ordet (og sakramentene) skaper nye mennesker som tror til frelse og salighet for Kristi skyld, kan vi lese.

Vanhelliger Guds navn
- En kirke, statsstyrelse eller enkeltperson som lærer annerledes enn Guds ord lærer og som gjør synd til rett, vanhelliger Guds navn. Kirken vi vil tilhøre må romme frihet til å forkynne mot slik vanhelligelse. "Stor takhøyde og lave terskler" må også gi rom for en slik frihet. Så lenge Den norske kirke kan romme og nære Jesu Kristi hellige kirke, vil også vi tilhøre den samme, heter det i uttalelsen fra predikantene i Den luthersk-læstadianske menighet.
DAGEN