Lærte av bommerter - gir råd om lederskap

– Jeg gjorde alt galt, sier Kjetil Aano om starten på oppvasken med misjonærbarn for snart ti år siden.

– Jeg ønsket å være handlekraftig, og det ble feil, sierKjetil Aano, tidligere generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS). Han er nå prost i Stavanger bispedømme.

Som NMS-sjef mottok han klager fra misjonærbarn som hadde vokst opp på misjonens internater i utlandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mens foreldrene reiste rundt som misjonærer, opplevde mange barn internatet som en smertefull og påtvungen atskillelse fra foreldrene. I tillegg skjedde det overgrep og omsorgssvikt.

Brente barn

Nylig tok Aano bladet fra munnen og fortalte om sine erfaringer og feil på et frokostmøte om kristent lederskap i Oslo.

Frokostmøtet ble arrangert i kjølvannet av VGTV-serien «Frelst» og debatten om usunt, kristent lederskap og «brente barn».

I salen satt et bredt utvalg av ledere for kristne kirkesamfunn, menigheter og organisasjoner.

– På mange måter er misjonærbarnbrente barn. Noen av anklagene mot NMS var at de ble ofret på misjonens alter, understreker Aano overfor Dagen.

La ansvar på barna

I misjonærbarnsaken ble det gjort en rekke feil på ledernivå, vedgår han.

– Lenge tolket misjonsorganisasjonene det slik at vi hadde et system som fungerte. Vi plasserte ansvaret for det som ikke fungerte på individet, på barna. Jeg mente det altfor lenge, sier han i foredraget sitt.

Den tidligere generalsekretæren påpeker at «den psykologiske innsikten om at det ikke var slik, var tilgjengelig i mange år før vi gjorde noe med det».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Billig løsning

For Aano måtte det en bekymringsmelding fra en medarbeider til før han tok tak i problemet. Historiker Kristin Fjelde Tjelle skulle skrive om misjonshistorien i Japan.

– Men det var umulig på grunn av aggresjonen blant misjonærbarna som vokste opp der, forteller han.

Det var da Aano fant ut at han måtte gjøre noe. Og som leder ville han vise handlekraft. Han inviterte til middag på Ekebergrestauranten i Oslo med psykologer til stede.

– Alle fikk sagt noe om hvor vanskelig de hadde det. Jeg tenkte at nå var alt bra. Men de organiserte seg etter hvert i pressgrupper og sa at dette var for billig og for enkelt.

Lang prosess

Aano skjønte signalene og fikk i gang et samarbeid med Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), som også drev internat for sine misjonærers barn. De satte ned en faggruppe som diskuterte veien videre.

– Vi fant ut at vi måtte gå grundigere til verks og vite hva vi svarer på, før vi svarer.

To år brukte misjonsorganisasjonene sammen med International Research Institute of Stavanger (IRIS) på å lage spørsmål til en spørreundersøkelse.

I 2009 ble den sendt ut til nesten 2500 misjonærbarn. 1500 svarte.Presentasjonen avrapporten som ble laget etter undersøkelsen, skjedde i Folkets hus i Oslo, der alle som hadde svart ble invitert.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vi oppsummerte hva vi hadde lært. Organisasjonen tok ansvaret fra den enkelte og definerte det som strukturelt. Vi erkjente vurderingsfeil og beklaget smerten som var påført personer. Vi fulgte opp med gruppemøter og individuelle samtaler med misjonærbarn, ansatte på internat og foreldrene.

Tipsliste

Så hva lærte Aano av den lange prosessen? Her er hans tips til liknende prosesser med oppvask og beklagelse:

• Det blir alltid mer arbeid enn du tror. Et prosjekt må ha en start og en slutt. Resten blir oppfølgning.

• Det er viktig å vite hva du svarer på.

• Juster målsetningene underveis. Erkjenn, bekjenn og beklag.

– Vi tenkte først å be om tilgivelse og skape forsoning, men vi måtte justere det målet til et realistisk nivå, det som er mulig for en organisasjon. Vi måtte ta vårt ansvar. Dersom jeg ber om tilgivelse legger jeg ansvaret på deg for å tilgi. Forsoning er ikke noe du kan kreve, utdyper Aano.

• Det er faktisk mulig å oppnå ganske mye. Etterpå uttrykte mange seg positivt om viljen til å ta oppgjør.

• En slik prosess tar ikke bort brodden i evangeliet, men man tar på alvor at man har å gjøre med hele mennesker - ånd, sjel og kropp.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

• Det er umulig å møte alle. Ikke all smerte blir tatt bort, og ikke alle problemer løses.

– Men organisasjonen fikk en struktur, og jeg ble et ansikt man kunne rette sinnet og vonde følelser mot. Vi ønsket å gi folk redskaper slik at de kom seg videre, sier Aano.

Rettssak

At ikke all smerte ble møtt, fikk blant annet utslag i at Frikirken og NLM i 2013ble saksøkt av en kvinne som vokste opp på et av internatene.

Dommeren konkluderte med at organisasjonene ikke var juridisk ansvarlig for omsorgssvikten og overgrepene hun opplevde. Hun anket, men det endte med forlik.

Sunt lederskap

– Vil du anbefale en lignende prosess for brente barn i Kristen-Norge?

– Det er ikke helt likt. Misjonsorganisasjonene hadde en felles struktur med internat og vi henvendte oss til dem som hadde vært der. Debatten nå handler mer om enkeltpersoners lederstil. Men jeg tror det er viktig å invitere til en samtale, sier Aano.

Han understreker at ledere bør skape muligheter for gjenopprettelse og våge å ta samtalen både i offentligheten og i mindre rom.

– Min konkrete anbefaling er at man skaper trygge rom for åpne samtaler med personene det gjelder, og en tredjepart som kan se saken fra begge sider, gjerne fagfolk. Det skader ikke å kunne litt om det å være menneske når du skal gå inn i slike følelsesmessige prosesser. Tvert i mot.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Takle kritikk

Han forteller at det var viktig å ha fagfolk til stede i samtaler med misjonærbarn.

– Når det låste seg, noe det gjorde i nesten alle ledd, kunne fagfolk ta timeout og spørre hva skjedde nå, hvorfor greide dere ikke å føre denne samtalen, hva låste seg nå?

– Dersom man får kritikk for sitt lederskap, hvordan bør man ta i mot folk som opplever å bli utnyttet og utsatt for åndelige overgrep?

– Sunt lederskap er å makte å ta inn over seg at en har tatt feil. Men det er krevende. Du må ikke stå alene. Men dette må man finne ut av i hvert enkelt tilfelle, det er ikke lett å lage enkle regler, sier Aano.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Innlegg avDagen.