– La oss få komme til Norge
Ekteparet flyktet for livet da IS angrep landsbyen deres. Nå håper de at et skandinavisk land vil ta imot dem.
– Kan du hjelpe oss å komme til Norge? Eller Sverige, eller kanskje Danmark? Lena er en av 3000 kristne som måtte flykte da IS angrep 33 assyriske landsbyer langs Khabur- elven i Syria i februar. Nå lever hun som flyktning i Libanon og forsøker å komme seg videre til et land i Europa.
LES: Euforisk lykkerus over egen godhet
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg møter henne i den assyriske kirken i Beirut. Mens vi snakker sammen kommer stadig nye flyktninger bort og tar kontakt. Alle stiller samme spørsmål: Kan du hjelpe oss med papirer til Europa?
Tente lys og ba
Lena er fra landsbyen Tel Tamer. Hun forteller at hun og ektemannen Jihad våknet til lyden av bomber klokken tre om natten 23. februar. De ble livredde, men turde ikke dra noe sted midt på natten.
– Det eneste vi kunne gjøre, var å holde oss inne og be. Vi tente lys og tryglet Gud om at angrepet måtte stoppe og alt bli normalt igjen, men slik gikk det ikke.
I åttetiden om morgenen fikk de vite at IS hadde kidnappet 25 personer fra to landsbyer bare en drøy kilometer unna.
Ekteparet gjorde som alle de andre i landsbyen Tel Tamer. De flyktet. Sammen med datteren Juliana (9) fikk de sitte på i naboens bil og humpet avgårde over jordene til byen Hassake, halvannen time unna.
– Vi turde ikke kjøre på hovedveien, forteller hun.
SYNSPUNKT: Reisen over Middelhavet
Det eneste de fikk med seg, var ID-papirer og litt klær. Alt de eier er igjen i landsbyen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Vi fikk ikke en gang med oss bildene våre. Alle minnene våre er der, sier hun.
Plyndret
Både Lena og ektemannen jobbet som lærere. Hun underviste i barneskolen, han i ungdomsskolen. Foreldrene hennes eide seks butikker, blant annet et apotek.
– Nå er alle eiendommene tapt. Vi står på bar bakke. Vi vet at folk har tatt seg inn i huset vårt uten lov, sier Lenas mor, Marganita, som står og lytter mens datteren forteller.
– Terroristene har ødelagt både vår og vår datters fremtid, sier Jihad.
– Hvor skal assyrerne fra Khabour nå gjøre av seg? Vi må bare håpe at UNHCR hjelper oss.
– Vi vet at huset vårt ble plyndret. I min brors hus har kurdere flyttet inn, sier Lena.
De tre ønsker ikke å ha etternavnene sine på trykk, av hensyn til sikkerheten.
Håper på Europa
Når hun får spørsmål om hva Lena tenker om veien videre, heiser hun oppgitt på skuldrene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Hvis vi får dra til Europa, kan vi tørre å ha et håp for fremtiden.
Hun ser mørkt på utsiktene til å klare seg i Libanon, der flyktninger fra Syria ikke har lov til å ta seg arbeid.
– Hvis vi må leve som flyktninger i Libanon, kommer vi til å gå til grunne. Når vi ikke kan jobbe får vi heller ikke penger. Hvordan skal vi kunne leve her?
