Kristne og muslimer ble med på sabbatsfeiring
Fremmedfrykt oppstår når man ikke møter de andre menneskene, sier Mehda Zolfaquari. Hun har tatt initiativ til dialog mellom unge jøder, muslimer og kristne i Oslo.
Lørdag formiddag er sabbaten i gang og det er klart for morgenbønn. Det er ikke lov til å ta bilder inne fra synagogen, eller å bruke elektronikk på sabbaten. I en teknologisk bygning får vi være med tilbake til det enkle. Her inne er det bønnen som skal være i fokus.
Etter 22. juli
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Gjennom dialogtreffet får unge jøder, muslimer og kristne ikke bare oppleve og dele hverandres gudstjenester og personlige tro, men de får venner. Dette var også målsetningen til Mehda Zolfaqari som startet dialogtreff sammen med Iselin Jørgensen. I kjølvannet av 22. Juli tragedien så de at det var nødvendig å avmystifisere hverandres religioner og bryte ned fordommer. Litt senere kom også Norsk Jødisk Studentforening med, nå med Sarah Ciko som leder.
- Vi vil at det ikke bare skal være religiøse ledere som kommer sammen for å snakke, men vanlige folk også, sier Iselin.
- Når man snakker direkte med folk er det ikke mange ekstreme meninger som kommer frem, om religion, men inne på nettet kommer det mye. Etter 22. Juli tenkte jeg det var viktig at unge snakket sammen, forteller Mehda Zolfaqari som er leder for en studiesirkel som heter Islamske Samlinger Under Treet.
Bønn og saltstenger
I den ortodokse synagogen sitter kvinnene bak og en etasje opp. Helt fremst står det rundt tolv menn med sjal som starter bønnen på for mange uforståelig hebraisk, vendt bort ifra salen og mot Gud. I starten opplevdes det fremmed og fjernt. Plutselig løper det en liten jente frem til en av mennene med sjal og får fornøyd et par saltstenger i hånden, før hun løper tilbake. Vi er ikke så forskjellige likevel, og stemningen i synagogen er avslappet, tolerant og fylt av glede for å være samlet for å be.
Forebyggende arbeid
- Det å starte med noe sånt er jo forebyggende. Fremmedfrykt oppstår når man ikke møter de andre menneskene. Vi har jo mye felles, som vi kan snakke om. Jeg trenger ikke si «Hei, jeg heter Mehda, hva syns du om Israel?» sier Mehda.
- En av forskjellene er at kristendom er en majoritetsreligion i Norge, mens både jødedommen og islam representerer minoriteter, og det er forskjellige utfordringer knyttet til å være majoritet og minoritet. Samtidig er det mange ting jeg kjenner meg igjen i det å være religiøs og det er veldig spennende, sier Marte Leberg som også er med i komitéen for dialogtreffet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ta mysteriet ut av det
Vi sitter i en ring med koshermat godt stablet på papptallerker. Spørsmålene som stilles går mest på det praktiske rundt morgenbønnen og sabbaten. Hvorfor bruker mennene sjalene sine til å ta på Toraen når opplesningen er ferdig? Kan alle som kommer hit hebraisk? Dere kan ikke kjøre på sabaten, men kan dere ta taxi? Hvorfor sitter kvinner bak?
Iselin forklarer at i dialoggruppen snakkes det vanligvis om tema som ikke er spesielt vanskelige på tvers av religionene. Temaene som tas opp kan være bønn, evig liv eller etikk, men fokuset skal ligge på personlig tro.
- Det er dette vi gjør, jeg ville ta mysteriet ut av det. Vi kommer sammen og ber og synger. Vi har ungene som løper frem, noen folk som står å snakker sammen, gutter som ikke egentlig skal, men som snur seg rundt å sjekker ut dameseksjonen, forteller Sarah Ciko med et smil.
De som deltar sitter igjen med nye kjennskap og vennskap, og en bredere forståelse av hva det vil si å være jødisk på sabbaten. Nettopp det som er målsetningen med dialogtreffet.
DAGEN
