Kristne innesperret i Øst-Syria
25.000 kristne er beleiret av opprørere i byen Hasaka, øst i Syria.
Hasaka er en spøkelsesby, helt isolert fra omverdenen. Opprørere har satt opp kontrollposter langs veiene inn til byen. 25.000 kristne er innesperret i byen, melder det katolske nyhetsbyrået Fides.
- Innbyggerne sulter og lever i frykt, sier presten Ibrahim til nyhetsbyrået.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- De dør langsomt, fullstendig overlatt til seg selv.
Befolkningen terroriseres med ran, plyndring, kidnappinger og væpnede angrep. Problemene forsterkes av at det nå er svært kaldt i regionen. Det finnes ikke brensel å få kjøpt, og det er mangel på rent vann. Strømmen blir bare slått på en time hver dag.
LES OGSÅ: - Minst 26 barn drept i Syria
Slår alarm
Hasaka er hovedstad i Syrias nordøstligste provins, som har samme navn som byen. Den har i hovedsak vært befolket av kurdere og kristne, samt en del arabere. Blant de kristne er det både syrisk-ortodokse, syrisk-katolske, kaldeiske og armenere. Det har også kommet mange flyktninger til byen.
Tre biskoper i regionen slo alarm første gang i november. Den syrisk-katolske erkebiskopen Jacques Behnan Hindo, syrisk-ortodokse biskop Matta Roham og deres assyriske kollega utfordret både paven, FNs generalsekretær og verdens statsledere om katastrofen som truer befolkningen i de nordøstlige delene av Syria.
Fastet og ba
Biskopene som ba og fastet i tre dager før de slo alarm, talte også på vegne av ledere for andre etniske og religiøse grupper i regionen.
To måneder senere slår de fast at ingen ting har skjedd. Nå ber de nok en gang om hjelp.
- Norge må svare på appellene om hjelp fra kristne minoriteter i Syria. Alt for lite er gjort siden de tre biskopene i Øst-Syria ba om bistand i november. Fra Kristelig Folkepartis side vil vi ta opp dette overfor Utenriksdepartementet, sier KrFs leder Knut Arild Hareide i en kommentar til Dagen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For farlig
De tre biskopene har hatt kontakt med andre syriske kristenledere og humanitære organisasjoner, men over alt har de fått samme svar: Det er for farlig å bringe hjelp inn til Hasaka.
- Problemer med å få inn forsyninger er en utfordring mange steder, kommenterer Knut Vikør, Midtøstenekspert og professor ved Universitetet i Bergen.
- Det er vinter, samfunnet har brutt sammen, og forsyninger kommer ikke frem på grunn av sikkerhetssituasjonen. Verst er det selvsagt der det er krigshandlinger.
- Vi vet at det kan være ytterst farlig å gå inn med humanitær hjelp i områder med en så uoversiktlig krigssituasjon. Derfor må verdenssamfunnet presse de krigførende partene til å gi bedre rom for humanitær hjelp, sier Hareide.
Ekstra trusler
KrF-lederen mener at de kristne minoritetenes lidelser er gitt lite oppmerksomhet i vestlige medier.
- Denne gruppen blir tidvis utsatt for ekstra trusler. Det er kjent at en del ytterliggående islamister vil kristne og andre ikke-muslimer til livs. På en måte kan de sies å være ideologisk beslektet med de terroristene som angrep gassanlegget i Algerie. De slapp som kjent muslimske algirere fri, mens de valgte å henrette en rekke andre som arbeidet ved anlegget.
Hareide mener det er viktig at man engasjerer seg for å unngå at kristne og andre livssynsminoriteter i Syria må flykte fra landet, slik det har skjedd i Irak de siste årene.
- Det har også tidligere vært skiftende kår for ulike minoriteter i Midtøsten, men vi ser nå tegn til en forverring flere steder. Det eneste som kan gi en bedre framtid for Midtøstens folk er at det blir større trosfrihet og bedre minoritetsvern, ikke mindre, sier Hareide.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Sulter og fryser
Hasaka er ikke den eneste byen der etniske eller religiøse grupper er beleiret. Fides meldte nylig om den lille landsbyen Yaakoubieh, nord for Aleppo, der rundt tusen gresk-ortodokse og romersk-katolske kristne er innesperret. Ifølge nyhetsbyrået er innbyggerne utmattet av sult og kulde. Byen ligger i et område der det har vært harde kamper mellom regjeringsstyrker og opprørere.
- Folket har ikke mulighet for å forlate byen. De er i en forferdelig forfatning, advarte fransiskanermunken François Kouseiffi 10. januar.
Etnisk dimensjon
Dagen har tidligere skrevet at armenere forlater Syria, fordi de er redd for etnisk renskning. Regimetro alavitter og andre minoritetsgrupper frykter det samme.
- Opprøret i Syria starta som en demokratibevegelse, men fikk raskt en etnisk dimensjon, sier Vikør.
- Etter bare noen måneder kom de første meldingene om at alavitter var angrepet, fordi de var alavitter, og at de igjen slo tilbake mot sunnimuslimer.
Knut Vikør tror faren for hevnaksjoner er overhengende, og han tror at den etniske konflikten vil vare ved når, eller hvis, regimet faller.
- Det vil ramme alavittene verst, men også de kristne og andre minoriteter, som har forsøkt å holde seg utenfor konflikten. Disse blir gjerne sett på som dårlige syrere av opprørerne.
- Faren for etnisk renskning er størst når kampene roer ned, fordi de som har vunnet vil ønske å fjerne motstanderne, og mindretallet blir presset vekk, sier Vikør.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(Dagen)
Hasaka
Hasaka er hovedstad i Syrias nordøstligste provins.
Byen har i hovedsak vært befolket av kurdere og kristne, samt en del arabere.
Det har også kommet mange flyktninger til byen.
Tre biskoper i regionen slo alarm om beleiringen av de kristne første gang i november.
