Kristen-Norge på jakt etter ny bank

Den etiske tungvekteren Verdibanken har blitt Easybank, som skal fokusere på billån og dyre forbrukslån. Vanlige kunder må se seg om etter ny bank.

Onsdag 1. oktober, 2003, tok styret for Verdibanken sammen med pastor Åge Åleskjær i Oslo Kristne Senter og pastor Enevald Flåten i Levende Ord, Bergen, imot pressen. Verdibanken hadde vært gjennom en trang fødsel, men nå var de 85 millionene i egenkapital på plass. Bare et halvt år etterpå hadde banken en forvaltningskapital på 880 millioner kroner. Det så lyst ut for banken som skulle være første steg på veien for å gjenvinne den kristne innflytelsen i samfunnet.

I år, 13 år etterpå, forsvant navnet Verdibanken for godt. Og i disse dager stenger banken, som har fått navnet Easybank, døren helt for de minst aktive kundene. Ingen nye kundeforhold av den gamle sorten inngås, og innen 2019 skal banken kvitte seg med de 1,2 milliardene som er i dagens låneportefølje.

På sikt skal alle kunder som ikke passer inn i Easybanks profil fases ut, forteller administrerende direktør i banken, Oddbjørn Berentsen. Dermed er det helt slutt for Kristen-Norges bank.

– Det er beskjeden på sikt. Men vi har fortsatt mange organisasjoner og bedrifter med lån og innskudd hos oss. Men på lenger sikt skal de fases ut, og da vil vi varsle i god tid, forteller Berentsen.

Kundeflukt

Nå må altså Kristen-Norge se seg om etter ny bank. Foreningen Knif, Kristen-Norges interessefellesskap, organiserer mange av de kristne organisasjonene som har vært kunder hos Verdibanken. Direktør Fridtjof Leif Gillebo har allerede sett en flukt fra Verdibanken til deres samarbeidspartner, Sparebanken Sør.

– Det har pågått et års tid nå, forteller han.

I et ellers fallende rentemarked skrudde Easybank i vinter opp renten med 0,9 prosent for privatkunder og 1 prosent for bedrifter. For å få inn mer penger i en krevende tid, forklarer Svein Lindbak som er styreleder i Easybank og tidligere har startet opp Ya bank. Renten har ført til at mange har forlatt banken, og en del har gått til lokale sparebanker, forteller Lindbak.

Utfasing

Navneskiftet og utfasing av lite aktive kunder er i realiteten siste spiker i kisten for visjonen om kristenbanken som skulle være «første skritt for å gjenvinne kristen innflytelse i samfunnet». Etter at banken har hatt en turbulent tid de siste årene kom i fjor nyheten om at banken ville skifte profil.

Bankgründer Svein Lindbak, som nå er styreleder i Easybank, har i vår fått store investorer med seg inn i det som skal være en bank som utelukkende tilbyr forbrukslån og billån. Det betyr at alt som ikke hører inn under disse kategoriene skal bort innen 2020.

– De kundene som har lån og innskudd, og sånn sett større engasjement har vi ikke sendt brev til. Vi tar ikke imot nye kunder i disse kategoriene, men de vi har skal få god oppfølging. På sikt er planen at de også skal fases ut. Men vi har ikke tatt noen beslutning på når, sier Berentsen.

Usikkert om fond

Verdibankens verdiengasjement har blant annet vært synlig gjennom Verdifondet. Det veldedige fondet mottok en årlig andel av overskuddet fra bankdriften, og kunne med sin formue stille garanti for boliglån for vanskeligstilte.

– I dag er Verdifondet i realiteten satt på hold, inntil vi finner ut hva vi skal gjøre med det, forteller daglig leder Berentsen.

– Det vil bli endringer på sikt, men vi har ikke konkludert med dette. Men vi ser ikke at dette skal få noen store konsekvenser for personer som har lån hos oss.

Trygge lån

Den nye banken skal altså drive i en nisje som har fått mye kjeft i sommer. «Forbrukslån er en snarvei til økonomiske problemer», skrev Nettavisens Gunnar Stavrum i en kronikk i går. Men Berentsen bedyrer at lån kun blir gitt til kunder som gjennomgår en kredittvurdering først og skal ha evne til å betjene nytt låneopptak.

– Vi sjekker betalingsanmerkninger, evnen til å betjene, inntekt og gjeldsposisjon. Alle blir silet, selv om det ikke kreves sikkerhet, sier han.

– Det er ikke en fare for at vanskeligstilte kunder i Verdibanken nå får tilbud om dyre lån fra Easybank?

– Neida, det er ingen fare for. De vi nå har henvendt oss til er inaktive og lite aktive kunder i bedriftsmarkedet, sier Berentsen.

Det har ikke vært snakk om å selge porteføljen til andre aktører så langt. Det kan bli aktuelt for næringslivsporteføljen, men det finnes ikke slike planer for privatlånene, sier Berentsen. Han oppfordrer kunder som er usikre på den nye banken til å ta kontakt.

– For de eksisterende kundene som bruker oss aktivt er det ikke konsekvenser på kort sikt, og de beholder sine banktjenester som tidligere, sier han.

– Dette er leit

Tv-kanalen TV Visjon Norge er aksjonær i banken, som frem til i fjor var en flittig annonsør på Visjon Norge. Jan Hanvold har flere ganger gått ut og støttet banken offentlig. Nå er han lei seg for at banken har mistet sin kristne profil.

– Hovedaksjonærer som Oslo Kristne Senter og Hermon solgte sine aksjer. Da overtok sekulære krefter, og de hadde jo selvfølgelig bare én intensjon, og det er å tjene penger.

Tv-kanalen vil stå som aksjonær og har fortsatt lån i banken.

– Men vi bruker den ikke som bank i det daglige, nei, sier Hanvold.

– Er det et tap å miste Verdibanken?

– Ja, det er selvfølgelig et tap for Kristen-Norge. Grunnen til at en startet opp var jo fordi man hadde liten forståelse hos andre banker, blant annet for verdien av dugnadsånden. Det skaper ikke problemer for oss, bortsett fra at vi synes det er leit at en nisjebank som Verdibanken blir borte, sier Jan Hanvold.