Kristen dømt til døden etter diskusjon

Debatten mellom Sawan Masih og en bekjent ble skjebnesvanger. Masih ble anklaget for blasfemi, og domstolen i Lahore dømte han til døden.

Pa­kis­tans blas­fe­milo­ver gir seg igjen gro­tes­ke ut­slag.

For ett års tid siden endte en dis­ku­sjon mel­lom Masih og den be­kjen­te i ar­resta­sjon og opp­tøy­er. Den be­kjen­te an­kla­get Masih, en fat­tig mann som lever av å koste ga­te­ne, for blas­fe­mi.

Po­li­ti­et ar­res­ter­te ham, men mob­ben tok li­ke­vel til å ram­po­ne­rer og van­da­li­se­re krist­nes hjem og kir­ker. 3.000 sinte men­nes­ker flok­ket seg til Jospeh Co­lo­ny i La­ho­re, hvor Masih og mange andre krist­ne bor. Der satte de fyr på rundt 200 hjem. Dette mel­der Am­ne­sty In­ter­na­tio­nal i en presse­mel­ding.

Dom

For tre dager siden fikk Masih sin dom av dom­sto­len i La­ho­re. Døden ved hen­ging og en bot på 200.000 ru­pe­es (ca. 30 kro­ner).

- Dette er en pa­ro­di av rett­sik­ker­het, sier le­de­ren for Am­ne­stys Asia-kon­tor, David Griffiths.

- Dom­men kas­ter et klart lys på hvor­dan krist­ne og andre re­li­giø­se mi­no­ri­te­ter blir dis­kri­mi­nert i det pa­kis­tans­ke retts­ve­sen.

Det er al­vor­li­ge be­kym­rin­ger knyt­tet til rett­fer­dig­he­ten av Masihs retts­sak, og en kran­gel mel­lom to ven­ner kan ikke være grunn­lag for å sende en mann i gal­gen. Sawan Masih må bli løs­latt umid­del­bart, kre­ver Am­ne­sty.

Lite ri­si­ko

Men­neske­ret­tig­hets­råd­gi­ver i Stefa­nus­al­li­an­sen, Kris­tin Stora­ker, synes det er vans­ke­lig å se om Pa­kis­tan be­ve­ger seg i rik­tig ret­ning.

- Mest sann­syn­lig går det i ne­ga­tiv ret­ning. Saken til Asia Bibi står helt stil­le. Hvis noen blir løs­latt for blas­fe­mi­an­kla­ger, er ri­si­ko­en vel­dig stor for at de vil bli tatt av mob­ben. Det er med andre ord en sik­ker­hets­ri­si­ko uan­sett, sier hun.

Asia Bibi ble i 2009 an­kla­get for blas­fe­mi av en grup­pe mus­lims­ke kvin­ner. De mus­lims­ke kvin­ne­ne ble sinte da Bibi, en kris­ten, drakk av samme brønn som dem. I 2010 ble hun, som førs­te kvin­ne i Pa­kis­tan, dømt til døden for blas­fe­mi.

En ung, men­talt til­bake­stå­en­de kvin­ne, ble for noen år siden også an­kla­get for blas­fe­mi. Hun ble etter press satt fri, men bor i dag i eksil i Ca­na­da. Mob­ben ble for far­lig for henne i Pa­kis­tan, for­tel­ler Stora­ker.

Ut­ford­ret

- Ut­ford­res Pa­kis­tan på disse lo­ve­ne, Stora­ker?

- Ja, gjen­nom FN-sys­te­mets land­hørin­ger har Pa­kis­tan fått på­pak­ning for blas­fe­milo­ve­ne. Men det er et vel­dig sen­si­tivt tema i Pa­kis­tan. Lo­ka­le po­li­ti­ke­re og le­de­re som ytrer seg spør­ren­de til lo­ve­ne, ri­si­ke­rer å bli drept. Det har skjedd flere gan­ger den siste tiden.

Pa­kis­tans mi­no­ri­tets­mi­nis­ter, Shah­baz Bhat­ti, ble skutt i 2011 for å kri­ti­se­re blas­fe­milo­ve­ne. Det samme ble gu­ver­nør i Pun­jab, Sal­man Ta­se­er, også i 2011. Ta­se­er ble skutt av en av sine egne sik­ker­hets­vak­ter.

Stefa­nus­al­li­an­sen job­ber med en lokal part­ner som har vært i kon­takt med kona til Mashi. Or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne dri­ver også in­for­ma­sjons­ar­beid og ap­pel­lar­beid om si­tua­sjo­nen i lan­det.

Dagen