KrFs kontantstøtte-seier under angrep

Etter krav fra KrF økes kontantstøtten for ettåringer til 7.500 kroner i måneden fra høsten av. Grepet koster nærmere 300 millioner kroner i året og angripes for å hemme integrering.

– Økt kontantstøtte betyr i praksis at flere minoritetskvinner henvises til hjemmet i stedet for arbeidslivet, sier likestillingsansvarlig Æsæl Manouchehri i organisasjonenLikestilling, integrering, mangfold (LIM) til NTB.

– Ordningen er sikkert ment i beste mening og er i prinsippet basert på individets frie valg. Men slik vi ser det er konsekvensen av dette at ordningen hindrer eller forsinker integreringen av mødre som må fronte den gamle kjønnsrollemodellen der kvinner blir hjemme med barna, fortsetter hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LIM mener regjeringen og samarbeidspartiene heller burde styrke kvalifiseringsprogrammene som skal sikre at flere minoritetskvinner kommer ut i arbeid.

Forsvarer satsingen

KrFs familiepolitiske talspersonGeir Jørgen Bekkevold forsvarer prioriteringen i budsjettavtalen som de fire partiene på borgerlig side inngikk lørdag.

– Barn er så forskjellige, og det er viktig at flere foreldre opplever at de har et reelt valg mellom en barnehageplass med god kvalitet og å være hjemme litt lenger, sier Bekkevold.

Han understreker at budsjettforliket også omfatter 170 ekstra millioner til flere barnehagelærere samt at engangsstønaden økes til 61.120 kroner neste år. Dette er penger som gis dersom man ikke har tjent opp rett til foreldrepenger.

– Dette er en markant økning som vil være veldig viktig for mange barn og familier, påpeker Bekkevold.

NHO-kritikk

NHO-sjefKristin Skogen Lund mener det er synd at budsjettavtalen prioriterer økt kontantstøtte.

– Familiepolitikken bør legge til rette for at både menn og kvinner kan kombinere arbeid med familieliv, heller enn å belønne kvinnene for å holde seg borte fra arbeidsplassen. Mange kvinner som mottar kontantstøtte fortsetter å jobbe redusert, lenge etter at stønadsperioden er over, framholder hun.

SV-lederAudun Lysbakken mener det er paradoksalt at kontantstøtten øker samtidig som det skal kuttes i barnetillegget til uføre.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Arbeidslinjen skal altså gjelde for uføre som ikke kan jobbe, men ikke for friske småbarnsforeldre, sier Lysbakken.

I budsjettforliket settes det for øvrig av 2 millioner kroner til en utvidet overgangsordning for barnetillegget i uførereformen til 2021.