Krever datalagringsdirektivets endelikt i Norge
Skrot datalagringsdirektivet, sier småpartiene. Nå må vi først se EUs dom og ta det derfra, svarer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
EU-domstolen i Luxembourg erklærer det omstridte datalagringsdirektivet for ugyldig og mener det bryter med EU-borgernes grunnleggende rettigheter.
Reglene ble godkjent i Norge for tre år siden etter hard debatt og splittelse i den rødgrønne regjeringen, men de har ikke trådt i kraft ennå. De er heller ikke tatt inn i EØS-avtalen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Inntil EU eventuelt vedtar et nytt og justert direktiv, må EU- og EØS-landene selv ta stilling til hvilke lover man skal ha på dette området. Regjeringen vil nå bruke litt tid på å vurdere dommen og dens implikasjoner nøye, skriver samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) i en epost til NTB.
- Må få konsekvenser
Venstre-leder Trine Skei Grande mener EU-dommen må få konsekvenser for norsk politikk.
- Regjeringen må sørge for at vi ikke innfører det personvernfiendtlige og næringsfiendtlige datalagringsdirektivet i Norge, sier hun og vil til Stortinget for å få skrotet reglene.
Også SV, KrF, Sp og De grønne krever at regjeringen avslutter arbeidet med å innføre dem. Sps nyvalgte leder Trygve Slagsvold Vedum inviterte tirsdag Audun Lysbakken (SV), Knut Arild Hareide (KrF) og Iselin Nybø (V) på kake for å feire EU-domstolens avgjørelse.
Lysbakken kaller EU-domstolens avgjørelse en seier for personvern og mot overvåking. En god dag for menneskers frihet, mener KrFs Kjell Ingolf Ropstad.
Omstridt
Reglene for datalagring har vært omstridte fra starten og har gitt protester i flere EU-land. Sverige har fått bøter for å ha somlet med å innføre lovgivningen, og den svenske EU-kommissæren Cecilia Malmström sier ifølge Dagens Nyheter at hun ikke ser for seg noe nytt direktiv.
Det er etterlyst klare og like regler for datalagring i Europa, men EU-domstolen mener direktivet man endte opp med, bryter med borgernes rettigheter og er et alvorlig inngrep mot privatlivet.
- EU-domstolen slår fast at dette direktivet er ulovlig, sier Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Selvfølgelig må man vurdere dette på nytt nå, sier han om det norske vedtaket.
Direktivet kom på plass i EU i 2006 i kjølvannet av terrorangrep i både London og Madrid. Telekombransjen ble pålagt å registrere og lagre data om telefonsamtaler, meldinger og internettrafikk slik at opplysningene kunne brukes i kampen mot organisert kriminalitet og terrorisme.
Direktivet er på grunn av utsettelser fra Island ikke tatt inn i EØS-avtalen ennå, men det ble godkjent med 89 mot 80 stemmer i Stortinget i 2011. Sp og SV tok dissens i regjeringen, mens Høyre sikret Arbeiderpartiet flertall.
- Erklæringen fra EU-domstolen bør være en alvorlig vekker for Høyre og Arbeiderpartiet, som trumfet gjennom datalagringsdirektivet, mener Lysbakken.
«Ufattelig pinlig for Høyre og Ap,» tvitrer De grønne.
Skal vurdere
- Nå vil vi se nøye på dommen fra EU-domstolen og vurdere hvilke konsekvenser det får for norske forhold. Det er naturlig at vi også avventer regjeringens vurdering av dette, sier Hadia Tajik i Ap og svarer ikke på om partiet fortsatt er for reglene.
I Høyre er det flere direktivmotstander, men parlamentariske leder Trond Helleland sier det er for tidlig å si noe om hvilke konsekvenser EU-domstolens avgjørelse vil ha for den norske gjennomføringen.
- Behovet for virkemidler som gir politiet effektive verktøy i kampen alvorlig kriminalitet, som terror, drap og overgrep mot barn, blir ikke borte selv om direktivet er kjent ugyldig, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
NTB