– Koranlesing i kirken er ikke fremtiden

Biskop åpner for begrenset 
bruk av Koranen i begravelser 
og andre gudstjenester. Å lese fra Koranen i kirken for å speile Bibelen er greit. Å lese fra Koranen for å be er ikke greit.

– Våre hellige tekster kan vi dele i dialogens rom. Der kan vi også lytte til deres, sier biskop i Stavanger Erling Pettersen.

– Men ingen vil synes at resitere Koranen i gudstjenestesammenheng er noe fremtid.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mandag åpnet Bispemøtet som vanlig med foredrag. Denne gangen var det Pettersen som snakket om «dialogteologi på norsk», opp mot boken med samme navn som nettopp er kommet ut.

Halvor Nordhaug, fungerende preses, holdt også foredrag, «religionsmøte ved kirkelige handlinger». Derfra hadde det i forkant lekket ut en forestilling om at Den norske kirke nå skulle begynne å lese fra Koranen i kirken.

PS: Du kan lese hele Nordhaugs foredrag nederst på denne siden.

Lese og lese

I så henseende er Dag Øivind Østereng tidlig ute. Lørdag 23 januar la han ut en melding på Facebook om at han «i morgen skal jeg lese både fra Bibelen og Koranen i gudstjenesten i Undheim». Men det handlet ikke om å bruke bønner til Allah.

– Jeg brukte tekster fra Koranen for å illustrerer islams forhold til vantro. Der er boken selotisk i sin holdning. Jeg svarer entydig ja på om man kan lese fra Koranen i kirkerommet i en gudstjeneste. Men det må være for å speile den opp mot Bibelen. Det var det jeg gjorde.

Hen er meget negativ til å eventuelt bruke Koranen som hellig tekst, der det settes på linje med de bibelske tekster.

– Man kan lese fra Koranen, men det er Bibelen som er den hellige teksten.

– Hva slags reaksjoner fikk du på dette, Østereng?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det fungerte godt i gudstjenestesammenheng. Det vakt jo en del nysgjerrighet når jeg skrev jeg skulle lese fra Koranen. Men det gav mening i den konteksten. Det er viktig å gå til primærkildene. Når det er sagt så er det første gang jeg har brukt Koranen. Jeg kommer neppe til å gjøre det ofte.

Trygghet

I sitt foredrag om dialog la Pettersen vekt på at jo tryggere man er på eget ståsted, jo enklere er det å åpne opp for andre. Han bruker erfaringer fra Stavanger, hvor kommunen har brukt det kirkelige dialogsenteret som et middel til integrering.

– Vi har samtaler om både det som skiller oss og det som har likeheter. Derfor er tilliten vi har mellom oss så viktig.

Han ønsker å bytte ut ord som «frykt» med ord som «åpenhet», «gjestfrihet» og «likeverd».

– Dette er ord som har levd i kirken siden den første tid. Jeg ønsker et tillitsbyggende arbeid i det norske samfunnet som motvekt til en fryktbasert politikk.

Klargjør

Nordhaug både åpnet og lukket for å lese andre tekster enn de bibelske i kirken.

«Også utenfor kirken finnes sannhet og skjønnhet som lar seg inkorporere i en kristen livstolkning, og som derfor kan hentes inn i kirkerommet. Derimot kan kirkens gudstjenester og kirkelige handlinger ikke romme en kultisk utøvelse av annen tro, fordi en slik utøvelse vil komme i konflikt både med Det første bud og med troen på Kristus og evangeliet», sa han.

Nordhaug skiller mellom hvilken type bønner og tekster kristne kan dele med for eksempel muslimer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– En kristen kan være tilstede i en annen religiøs sammenheng, for eksempel en moské eller et buddhistisk tempel. Nærvær er ikke det samme som deltakelse. Så kan det skje at mennesker med ulik tro kommer sammen for å be samtidig, men ikke i form av felles bønn. De enkelte ber da bønner i samsvar med sin egen tro. Dersom man fra kirkens side ønsker å medvirke i en slik sammenheng, er det viktig at det markeres skille mellom de ulike religionene som er med og utad kommuniserer hvilke premisser man deltar på, sa Nordhaug.

En tredje variant, kalt interreligiøs bønn, mener Nordhaug kristne ikke skal delta i. Bønnen karakteriseres av at mennesker med ulik tro samtidig ber samme bønn.

– Med utgangspunkt i forståelsen av bønn som gudsdyrkelse, blir denne formen for felles bønn dypt problematisk. En slik bønneform må vurderes som religionsblanding i konflikt med Det første bud, sa biskop Nordhaug.

Si din mening i kommentarfeltet nederst på siden - ogfølg også debatten på våre Facebook-sider.

Les Vebjørn Selbekks lederartikkel:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.

Les Halvor Nordhaugs foredrag:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.